- Miamarias villvoks

Vetten

2012-01-28T18:36:00.004+01:00

Ikke mye snø i marka i Bø. Det var litt skaresnø opp mot Vetten (midt i bildet), det siste stykket, men selv der var ikke hele marka dekket hvit. Fryktelig dårlig skiføre rett og slett, men veldig bra føre for føtter med fjellsko.

Første stopp er Losjehytta, her ligger det bok som man kan skrive seg inn i. Vanlig trimtur er opp hit for ganske mange, og så bare ned igjen like fort.

Men vi gikk videre, meningen var jo å komme seg opp på Vetten. Her er vi kommet et stykke lenger oppover, med utsikt til Gaukværøya. Stort veikryss her, man kunne visst gå både hit og dit. Noen merkelige skrivemåter på navn ute og gikk her, kanskje.

Her er høvelig siste stykket opp. Det er såpass med folk som går opp her at det var tråkket ganske isete og glatt så man måtte være forsiktig hvis man ikke skulle ende på ræv. Ifølge nyhetene var det faktisk ei som måtte hentes ned med mulig brukket bein der i dag. (Vel, nyheten er postet i dag samtidig som de skriver søndag, så jeg er ikke helt sikker på om det skjedde i dag eller sist helg...)

Oppe! Det skrives inn i bok i Vettenbua, mens sola skinner inn vinduene! (Mobilbilde) Noen har muligens gått sultne hjem, for det lå to appelsiner igjen der.

Flott utsikt ut vinduet, Møysalen i det fjeeerne.

Ut døra, videre bortover. Det går fint an å gå videre bort og opp her, eller videre bort og ned og bortover Spikarheia. Men det skulle vi ikke i dag.

Bare litt bort for å få tatt bilde av Vettenbua og sola! (Og for å være sikker på at man hadde vært på høyeste punktet...)

Litt isete ja, ikke rart folk ødelegger bein her. Sola i ferd med å gå ned.

Mye kul is på bekken som rant atmed skogsveien helt nederst også. Mye flott lysspill, kunne tatt mye stilige bilder her om jeg hadde hatt med stativ, antagelig. Men det var litt lite lys, egentlig.

- Og om jeg brukte blitzen, så ble det også ganske stilig, men på en litt annen måte!

Vi kom oss altså velberget både opp og ned. Grei tur å gå, selv om det er litt kjedelig med såpass trafikkerte plasser. Men vær altså obs på at det kan være litt glatt!

Klar for fugletelling

2012-01-25T16:53:00.001+01:00

Til helga er det hagefugltelling! Nå tenkte jeg at jeg skulle være litt smart, og slenge ut litt ekstra mat noen dager før, sånn at kanskje noen flere stopper opp her for telling. Om det virker vil vise seg, men jeg har nå i hvert fall fylt på, så værsågod. :)

Skjæra satt allerede klar, antar det var "takk for maten" ho sa.

Milde himmel!

2012-01-24T10:53:00.000+01:00

Mye flotte farger og mønstre på himmelen for tiden. Her er et lite knippe himmelbilder fra den siste uka eller så.

En tur ut i kulden

2012-01-23T18:55:00.002+01:00

I dag var det kaldt. Rundt ti minus, og sånn. I byen. Inni dal og oppi fjell ble det nok neppe varmere, særlig med litt vind. Men det er vel derfor man har klær, så turen som ble planlagt en litt varmere søndag i går, gikk som tenkt. Som vanlig her gikk det gjennom et granplantefelt i starten. Gran er ikke så pent, så bedre å se oppover. Betydelig penere med sånn her himmel i bakgrunnen.

Litt lenger opp kom også sola fram. Den varmer ikke særlig ennå, men skinner fint. Litt før her kom det en kul fugl, men den var så rask at den ble ikke fotografert. Vet ikke hva det var for en, bare at det sannsynligvis var en rovfugl.

Enda litt lenger opp sto denne kule steinen, med rim på. Stilig. På nedtur så jeg en bæsj i samme område, som jeg ikke vet hvem som har laget. Teorien er røyskatt, men hvem vet. Det har jeg nemlig ikke sett før.

Rimet litt nærmere. Rim er fint.

Enda høyere, enda brattere. Flott føre, det er steinbeinhardt. Så man sitter liksom fast når man trår. Sjennialt. Er jo bedre med sånt føre enn sommerføre, jo.

Vet ikke hvorfor det alltid ser mindre bratt ut i virkeligheten. Muligens det bratte bare er i hodet mitt. I hvert fall var det sånn her steinurgreier, en sånn smal sak oppover, med bratt ned på begge sider. Vet ikke hva folk har oppi sånne områder å bestille.

Oppi høyden kom også vinden. Svinkaldt. Skikkelig. Ti minus nede, da kan man bare gjette hva det måtte være i sånne effektive grader i vinden her oppe i høyden. *Hutre* Berga meg på at jeg hadde ullgenser med hette jeg kunne dra opp. Kjempesmart! Og en dunjakke i sekken. Vottene skal kastes, de er ikke varme. Ikke i det hele tatt. Vitsen med votter er jo at de skal varme.

Litt sånne manetskyer gjorde sola kjempetøff!!! SE her da, så fint!

Oppe viste seg å ikke være oppe likevel. Det var oppe på en flate, men så var det liksom bortover denne spisse eggen bortover til toppen (Jubelbakktinden iflg. turlagsboka) her mot venstre...

... eller til den som er bortover her mot høyre. (Forsvasstinden, videre bortover blir Skata.) Ifølge kartene var man her på ingenting, men turlagsboka har klart å framskaffe en topp - Sæterfjelltinden, står vi på her - hurra! Da var vi litt oppe på et vis, i alle fall. :D

Men nei, sola var i ferd med å begynne på nedturen, og det var svinekaldt der oppe, så da virket retur samme vei som man kom opp mer fornuftig enn både høyre og venstre. Dessuten er jeg ikke videre begeistret for sånne smale egger som det der på bildene over.

Rumpeakebrettet lå igjen heime, men det var såpass bratt mange plasser nedover at aking på bukserumpa gikk fint. (Noen plasser var det alt for bratt også, best å se det litt an altså...)

Så, da vi var nesten kommet ned, gikk sola også ned, midt nedimellom fjellene her. Skikkelig stilig.

En annen litt stilig sak, vannflaska mi. Beviset på at det var skikkelig kaldt, den lå til og med oppi sekken. Fikk litt vann ut, men det var mest is oppi, skikkelig slush. Tøft!!! Nesten litt sånn ekspedisjon, jo. :)

Drivhus i nordlys

2012-01-22T18:34:00.000+01:00

Ikke det mest fancy nordlysbildet jeg har sett, men det mest fancy jeg har sett som også har drivhuset mitt med på bildet. ;) Så det får duge. :)

Der var ho, endelig!

2012-01-21T17:33:00.004+01:00

Nå var det på tide at sola kom tilbake! Sånn her ser ho ut!

Jeg var ikke hjemme da ho sannsynligvis var innom stua mi (så ikke spor etter ho heller), men ho har nok helt sikkert vært innom. Jeg hadde imidlertid tatt turen ut i marka. Ho var der også.

Knerten var også ute og koste seg stort i sola. (Noen mener han ser ut som han synes sola var skarp, men. Ikke så rart, det er vel en stund siden han har sett den sist.)

Fortsatt fantastisk fine farger på himmelen. Det blir det nok enda litt mer av, før heldøgnslyset tar over etterhvert. Det blir fint det også.

Og et bevis på at jeg var i marka, ikke bare sendte fotoapparatet med noen andre...

Årnesan, Møysalen i rosa, fotosafari

2012-01-11T21:34:00.001+01:00

Bilder fra lørdag. Møysalen er blitt helt rosa.

Fire små rimtroll, ut på tur på glattisen. Karen til høyre førte an.

Uvershula på Årnesan.

Ut mot havet - Hadseløya og Bø, Lofoten ut til venstre, og storhavet rett ut.

Manetskyer. Vet ikke hva de egentlig heter, men i og med at det ser ut som profilen av en brennmanet som føres med strømmen, burde de hete manetskyer. Så det gjør de i hvert fall her hos meg.

Plums tomater

2011-12-25T21:27:00.001+01:00

En hagegal tipset om en lur måte å bruke de store mengdene tomater man plutselig kan få i drivhuset. :) Den måten var så lur, at jeg også kjøper tomater nå på annen tid av året, for å lage disse. Camilla Plums "henkogte tomater" er bare kjempegode! Oppskrift her. Anbefales på det sterkeste. Her har jeg hatt tomatene, basilikum, hvitløk og olje oppi glassene, klar til "henkoging". :)

Her har glassene stått en stund. Dampen slipper fint ut selv om de er igjen, pga gummipakningen. Glasset til venstre er kjøpt på Kremmerhuset, et virkelig drittglass. Frarådes på det sterkeste - da jeg la glasset på siden for å pakke det inn, rett og slett rant oljen ut. :S De andre glassene er tette.

Tilbehør til elgsteika på julaften. Det har minket i glasset, for jeg klarte ikke en gang å vente til julaften med å smake... Dette er bare fenomenalt godt, og passer til det meste!

Hjemmelaget fuglematdings

2011-12-25T21:09:00.002+01:00

I anledning å bli kvitt halvannen pakke Flott i kjøleskapet, fant jeg det på tide å lage litt heimlaga fuglematedingser. Pkt. 1, smelt fettet. Pkt. 2, ha i diverse frø og nøtter. Her er det masse forskjellig man kan ha oppi. Jeg blandet litt diverse fuglemat jeg hadde, og forskjellige kornsorter jeg fant i skapet, nøtter og rosiner.

Jeg fant noen tomme leirkrukker, klippet av endene på Q-tips og knøt tråd i sånn som dette. Noe må man jo henge disse opp med. :) Det vil vise seg hvor bra dette funker.

Så var det bare å fylle blandingen oppi, og sette til kjøling så det stivnet fast.

Til slutt var det bare å pakke inn i julepapir for gave, og henge opp til "husets" småfugler. Tanken er at disse skal være såpass tunge at skjæra ikke riktig så enkelt får fatt i dem - men ho er så utspekulert at noe får ho kanskje til uansett.

Hjemmelaget - geitramsting

2011-12-25T20:04:00.001+01:00

Geitramssaft

I geitrams-sesongen plukket jeg geitramsblomster og tørket i urtetørker. Det er lurt, for da kan man lage saftkonsentrat når man trenger det, eller man har mer tid til sånt. Men det går også an å lage konsentrat direkte av ferske blomster, og fryse ned til seinere. Synes de tørkede blomstene lukter mest bare høy, men jeg vet jo at det blir godt og smaker helt annet til slutt. :)

Har sukker og sitronsyre(pulver) (7-10 dl og 25-30 g) oppå blomstene (30-40 g tørkete), før jeg heller det kokende vannet (1 liter) over. Jeg har litt mindre sukker enn det står i oppskrifta, for da kan jeg tilpasse mer etter hva jeg skal bruke konsentratet til. Man kan lage for eksempel gelé eller saft av den, og da er det litt forskjellig hvor søtt jeg synes det bør være.

Så blir det seende sånn her ut, så skal det stå kjølig noen dager og trekke.

Denne gangen ble det laget mest gelé, flott tilbehør til vilt, for eksempel. Tror faktisk det kan være godt som dessert også, med vaniljesaus. Det skal jeg i hvert fall prøve snart. Sjekk den flotte fargen!

Julemiddag - elgsteik med diverse tilbehør, blant annet geitramsgelé. Bra mat.

Lerretbilder, endelig

2011-12-10T14:38:00.001+01:00

I dag kom endelig lerretbildene. Har tenkt på det i årevis, men hadde egentlig bestemt meg for heller å ramme inn i vanlig glass og ramme. Så dukket det imidlertid opp et tilbud på lerretsbilder på Eurofoto, så da gikk det an å prøve uten å risikere ruin. Og det synes jeg ble ganske kult. Dette bildet er 40x90. Tatt på padletur like borti sundet her.

Dette her er det ikke jeg selv som skal ha, det har jeg fått bestilling på. (Men det er jeg som har tatt bildet, tigerlilje.) Det er ganske stort, og på tykkere ramme. 70x100 cm er det faktisk.

Disse to skal til samme plass som det forrige, de er 40x60 cm begge to. Blåveis og krokus tricolor.

Disse tre skal imidlertid få henge hos meg. Det er en slags serie, i sorthvitt. Det vil si nesten, selve motivene er i farge, men det kan man bare såvidt ane. Omgivelsene er svarthvitt. Synes det ble ganske kult, selv om jeg bommet litt på størrelsen på det ene der. (Man laget dem en og en så det var ikke så lett å se mens man holdt på.) 40x40 cm.

- Dette gikk mye bedre enn jeg hadde trodd!!!

Status etter Berit

2011-11-26T14:51:00.001+01:00

Drivhuset står. Månsteret i hagen står. Det var verre vind tidligere i uka, da en kollegas stuevindu blåste ut. Det var ikke mye trøkk i Berit da hun kom hit, vindmessig. Rett og slett og heldigvis. Men vannstanden ble høy. Hadde jeg hatt gammelkajakken i naustet i dag hadde det vært perfekt - bare å åpne dørene og sette ut, jeg ville sluppet å slite meg nedover steinfjæra. Og som man ser - fint vær og ganske blikkstille.

En nærmere titt inni naustet, avslører at Berit har vært der inne. Hun har sågar prøvd å stjele kajakktralla mi, men heldigvis har hun ikke klart det.

I naboens naust har det nok vært enda mer vann, for der nådde vannet opp og inn i naustet når jeg var nede og kikka, også.

Velvel. Ingen store skader skjedd her. denne gang.

Isfenomenet

2011-11-24T19:19:00.001+01:00

Sist jeg var på tur tok jeg bilde av dette fenomenet her, et isflak nesten i "løse lufta". Det henger fast på kvist og lyng - men ikke så masse. Og hvordan har all isen blitt et flak imellom? Dette måtte man finne ut av.

Jeg henvendte meg derfor til Reinhard Mook ved universitetet i Tromsø. Han pleier å skrive i Bladet Vesterålen om mye rart, særlig om klima og meteorologiske saker og ting. Om noen skulle kjenne fenomenet og i tillegg ville svare meg, måtte det være Mook.

Og svar kom ganske raskt:

"Hei!

Igjen takk for interessant og “krevende” spørsmål! I utgangspunktet. All respekt for en dyktig observatør av naturfenomener som spør videre etter årsaker!

I første øyeblikk - mens glatt rullebane og sidevind var tema om flyet skulle gå fra Svalbard eller ikke – mente jeg fenomen og forklaring var slik:

Vann i de største jordporene fryser først. Årsak er at vanntrykket avtar med økende tilgjengelighet av vann (vide porer!) og minkende adsorpsjon til poreveggene; stort vanntrykk, slik som i små trange porer, hindrer frysing til langt under 0 grad C).Ved frysing utvides vannvolumet med 1/11. Samtidig trekker is til seg ytterligere vann som fryser i foten av isen. Årsak er at vanndamptrykk på is – her foten av is - er mindre enn i forhold til flytende vann nedenfor i bakken. Slik oppstår en vanntransport oppover som mater små oppover voksende søyler av is. Disse kan heve små stein eller endog hele sammenhengende skjold av jordsmonn. Dette er et vanlig fenomen ved barfrost om høsten.

Men ved nærmere lesing av din beskrivelse og betraktning av bildet ditt forsto jeg at det ikke er løftet jord verken under eller over isen. Heller ikke er det tale om en vannpytt. Det vokser ingen krekling lyng på steder der det pleier å samles vann!

Vannet som dannet platen av is må et sted ha kommet fra. enten med utgangspunktet i bakken eller lyngen, eller i atmosfæren. I det siste tilfellet skulle forventes rim på lyngen, det er derfor usannsynlig. I det første tilfellet kan det antas at vann avgis av vegetasjonen. Det er kanskje lite sannsynlig at lyngen transpirerer vann. Mer sannsynlig er det at lyngen har vært våt, perler eller en film av flytende vann på lyngen. Når først vann frøs i de høyeste og for atmosfæren (nedkjøling) mest utsatte “toppene” av lyngen vil isen ha trukket til seg ytterligere vann (pga. av lavere vanndamptrykk over is enn over vann). Så tett som lyngen står kan isen ha frosset til voksende nåler, på bekostning av vanndråper eller en film av vann på lyngen. I ubetinget vindstille kan nålene over tid ha vokset inn i hverandre og dannet ruten av is. Lyngen under denne isen skulle mer eller mindre blitt tørr (vann avgitt til isen). Under ruten av is kan forventes redusert kjøling (ved stråling) mot atmosfæren. Noe stigende temperatur skulle ha pådrevet overgangen fra flyende vann på lyngen til is over den.

Det var den forklaring som jeg kan tilby så langt."

Spennende, ikke sant? Skulle gjerne sett dette i saktefilm, jeg. Om noen finner film av noe sånt på Youtube eller noe, så tips meg snarest. :)

Ingemannhytta

2011-11-20T19:21:00.001+01:00

Årets siste kantarell?

Etter turen dagen før, hvor det etterhvert ble ganske tydelig for oss at det ikke helt var meningen vi skulle på hytte-til-hytte-tur, ble lista lagt litt lavere. Snytindhytta ble vurdert, men jeg anså at jeg hadde gjørmehavet sist litt for friskt i minnet - og det hadde vel bare regnet enda mer nå. Vi satte heller kursen mot Ingemannhytta.

Været hadde slått om fra mildt og masse regn, til opphold og minusgrader. Rim og is på bakken er egentlig ganske fint?

Opp mot Ingemannhytta trekker jeg alltid på smilebåndet av merkinga - her har noen gått helt amok med rødmalinga på slutten Noen som hadde noe de skulle gjøre i fred, og så har ungen fått ei spann rødmaling og kost, eller? Eller trenger man virkelig å merke på slutten av en klopp, at "her, her er neste klopp, hopp over hit til denne!"? :)

Oppe ved hytta var det mindre rim, men mye dugg i gresset.

Så kom det røyk i pipa, snart blir det varmt! :D

En trivelig ting på Ingemannhytta, synes jeg, er lyden av denne her som renner forbi. Godt med vann nå etter alt regnet som har kommet ned.

En annen fin ting er jo at det er ganske kort å gå, så man kan være litt mindre kritisk (enn om man skal hytte til hytte over flere dager, og med lengre avstander) til hva man pakker i sekken. For eksempel kan man unne seg å ta med sånt her!

Appelsin som fondantformer fungerte veldig mye bedre enn alumiumsfolie. Fruktkjøttet var også veldig godt å spise til fondanten. Men et lite tips - eska tar veldig stor plass, og innholdet er lite, så ta det ut av eska hvis du skal ha ferdigmix. Hovedtipset er imidlertid å heller lage røra ferdig og ta den med på ei flaske, det smaker veldig mye bedre!

Dette bildet forklarer seg vel best selv?

Neste morra var det grått! Men boka jeg hadde med ble lest ut første dagen, så her var det bare å kle på seg og komme seg ut likevel, ellers ville dagen bli alt for lang. Vi satte kursen mot Anfeltbua, ikke så langt - men klokka var blitt forbausende masse da vi våknet.

Litt myrete oppover, men holdt meg ganske tørr på føttene likevel. Det kan være fordi jeg ikke følte noe behov for å gå tvers over alle myrer jeg så, det går faktisk an å gå rundt de fleste. Og der man ikke går rundt, kan man gå der man ser de "tørreste" plantene. Det er rett og slett tørrest der de plantene som liker tørre forhold vokser, enkelt og greit. Men når det er så vått som nå, KAN man bli våt på føttene likevel, det er jo mer vann overalt.

Oppover herimot gikk vi. Da vi kom ca. dit vi trodde kartet (papirkartet som ikke var med pga. regnet, på gps-kartene står den ikke) sa at det var, så vi den ikke og klokka var så mye at det var ikke tid til å leite heller. Så vi bare snudde, og har Anfeltbua til gode til en annen gang. Men vi kan ikke ha vært så langt unna.

Regn i luften.

Sånn her is var det nemlig flere steder, ganske pussig. Den henger nesten i løse lufta! Her kan det ikke ha vært noe dam tidligere heller. Et mysterium?

Neste morgen var det blitt hvitt!!! *Sjokking*

Ikke lenger bare rim i gresset. Regelrett snø.

Månen hadde kommet opp på himmelen, ganske fin. Sola skein øverst på fjelltoppene, også.

Rett og slett veldig fint?

Harespor!!! :D Her rundt Vesterålen-hyttene har vi levende harer, he he he. :)

Granskau blir også veldig mye lysere når den er dekket av snø.

Det ble ikke så mange kilometer gått som planen var Fossestua-Kanstadbotn, men ellers var Ingemannhytta en fin erstatning. Ting er på stell her i Vesterålen, i turlaget, virkelig. Det kan selvsagt være slurvet litt på hyttene her også - noen hadde for eksempel nå glemt kaffe på kanna, men den tømte vi jo bare ut. Fort gjort å glemme noe i farta når man skal heim. Uvesentlig småtteri. Men når man kommer er det både ved og gass, og alt som trengs ellers. Infopermen består av all informasjon man trenger, illustrert, uthevet og laminert.

Det var nesten så jeg ble lykkelig for at giroen var kommet nå mens jeg var borte, så jeg kunne få betalt neste års medlemskap i Vesterålen turlag, sett i forhold. Men nå så jeg ikke Fossestua som vi returnerte ifra, og de andre to hyttene kom vi jo aldri til, så jeg har ikke dømt Harstad turlag helt ennå, skal nok gå den turen en dag seinere. Men den Bjørnhaugen-hytta kan de få ha for meg. (Sjøl når de fyller på med ved.)

Rykk tilbake til start...

2011-11-20T18:36:00.001+01:00

Fossestua - Haakonsbu - Toralfsbu - Kanstadbotn

Uka som var, skulle jeg og en til på tur fra hytte til hytte, var planen. Vi satte en bil i Kanstadbotn, og kjørte rundt slik at vi kunne gå fra Fossestua og tvers over, se rosa strek på kartet. Det er korte dager for tiden, så vi skulle overnatte på Fossestua sånn at vi kunne starte ganske tidlig om morran. Det regnet kraftig den dagen, så vi regnet med ganske vått terreng å gå i særlig første dagen oppover. Vi dro av gårde som planlagt.

(Bildet har fått en runde med filter i Photoshop så den ikke skulle være riktig så grotesk...)

Det er mulig vi burde ant uråd da vi fant denne karen. Ved parkeringsplassen til Fossestua lå det et harelik. Noen hadde også parkert sånn til at vi måtte bruke neste, for å ikke ødelegge bilen, for det var egentlig ikke plass. Det var kanskje også et hint?

Som sporet viser gikk vi først langs en sti ene veien, vi så jo skiltet til "10 på topp" vi også, men vi ante ikke at det var aliaset til Fossestua så vi fulgte stien videre rett fram siden det var Fossestua det var skiltet til fra veien... Som vi kan se lå ikke hytta der der den var plasser på kartet heller, de har visst litt annet system i Harstad enn vi er vant med. Men nå har vi lært det systemet til neste gang, vi fant jo fram. :)

- Det var koselig å komme til hytte med lys i, det betyr jo at det er oppvarmet der. Vi hadde jo en klar plan om å gå videre neste morra, så det var ikke på tale å snu bare fordi det var folk der fra før. Inntil vi møtte de som var der fra før. De virket rimelig sjokka over at det kom folk nå på høsten, midt i uka...

Det var 10 stykker (før oss) på hytta som har 8 sengeplasser. De kom fra psykiatrien to timers kjøring unna, inkl. ferge. Vi fikk et ganske klart inntrykk av at de så mørkt på både å bli værende om vi også skulle bli der, og også å pakke og gå ned og dra hjem i mørtna. Om vi hadde tenkt på at det var ei annen hytte som også lå nært veien?

Nei, det hadde vi jo ikke siden vi skulle gå nettopp fra den hytta videre til Haakonsbu, men siden hotell i Harstad var svinedyrt og gjestfriheten ikke akkurat oste inne i Fossestua, så dro vi nå videre likevel. Det var uansett kortere å kjøre noen få mil, enn å kjøre heimefra med ferge og greier. Så fikk den der psykiatrien behandle pasientene sine i fred der. Greit nok.

Så vi tok turen hit, til Bjørnhaugen. Den er også låst med standard DNT-nøkkel, så vi kom oss fint inn.

Vi skulle jo bare få i oss middag og sove litt før turen dagen etter, så det var ikke fryktelig farlig at det ikke ble Fossestua. Det var turen og de andre hyttene som skulle være opplevelsen i alle fall. Vi var mest spent på hvordan det skulle bli i forhold til å krysse bekker og elver, med all denne nedbøren.

Før turen har jeg gjort litt research. Jeg var advart om at Harstad-hyttene ikke holder Vesterålen-standard, og hadde senket forventningene deretter. Jeg var inneforstått med dét, og litt spent på hva det innebar. Hadde med meg ekstra både stearinlys, kniv, fyrstikker OG lighter, og dopapir sånn i tilfelle det var ekstra dårlig.

Vi kom likevel til kort, VED hadde vi nemlig ikke tenkt på at vi måtte ha med! I vedbua lå kun tomme vedsekker. De brenner godt, men fort... Vi kunne kanskje knust det bordet til pinneved og brent det, men det gadd vi ikke. Det sto også en hoggstabbe i bua, men den var ikke plass til i ovnen.

Det skal sies at det var panelovner der, så når man hadde fått leita opp en timer som fikk satt strømmen på, så virket sikkert de. Men så stort som det var i det huset, så hadde det ikke blitt varmt antagelig før vi skulle stå opp igjen. Ikke bare var det kaldt der, men det var utrivelig, skitne kjøkkentinger og sånt også - og når matrestene er direkte fastrusta i steikepanna så er det ikke bare å vaske opp først, heller...

Vi dro hjem, rett og slett.

Neste dag laget vi en ny plan, og dro på annen tur. Ironisk nok møtte dette skiltet oss da vi gikk ut av bilen, det var jo litt morsomt. :) Kan si vi ikke fulgte skiltet særlig langt, he he. ;)

Det ble altså en rundtur med mye kjøring - lite gåing. Jeg tror fortsatt at ruta er fin, så det blir nok nytt forsøk en dag. Mulig jeg ringer en viss psykiatri først og sjekker at de ikke er på tur... ;)

Jeg synes selvsagt at det er helt greit at andre bruker turlagets hytter, og har heller ikke noe imot psykiatri. Verken ansatte eller pasienter der. Fine greier at de bruker natur og tur i behandlinga. Men jeg synes vel at når man først tar en gjeng ut på turlagshytter, så kanskje man skulle finne ei hytte hvor det også er plass til flere? I hvert fall mener jeg bestemt, at uansett så bør man både være forberedt og innstilt på at det faktisk kommer andre dit. Dersom man ikke kan være sammen med andre folk, så burde man kanskje leie en privat hytte man kan ha for seg sjøl?

Fotosafari i Hadsel

2011-11-13T19:30:00.001+01:00

Et nydelig vær i går, og jeg skulle teste et objektiv. En liten snartur til nabokommunen Hadsel for litt knipsing. Her ses Møysalen til venstre i bildet. Like fin fra Grytting.

Fuktig mark og sol, veldig fint.

Møysalen fortsatt på andre siden av sundet, og tåkelagt mark.

Ut på tur, med kart og i hvert fall de første meterne også kompass.

Ganske stilig når det er litt disig og sola skinner gjennom, sånn at man ser solstrålene.

Inni granskogen så det nesten ut som det kunne være skogbrann lenger fram, men det var bare sola det også.

Litt refleks kunne det bli når man tok rett imot sola, men det må man nok regne med.

Kul maskin!

Enda mer tåkelagt på tur tilbake, nå var det blitt kjøligere.

Et lite edderkoppspinn i røsslyngen. Akkurat lys nok til at det gikk å fotografere.

Fotograf i solnedgang, på yttersida av Hadseløya - sett utover fra Taen.

En gjørmetur til Snytindhytta

2011-10-24T12:46:00.000+02:00

Turen inn fra Løbergsbukta opp til Snytindhytta er en gjørmete affære når det har regnet og regnet enda mer, en god stund. Jeg var imidlertid advart på forhånd, så fjellskoene var impregnert så godt det gikk, og gamasjer tatt på. I det minste hadde vi oppholdsvær! Det var egentlig veldig flott vær i går men vi kom oss seint av gårde så det hadde skyet litt over.

Deler av veien var kloppet. Men når det er så vått som det var nå, sank noen nedi vann, og det var jo vått der det ikke var gjort. Noen plasser var det is på, glatt! Fyttirakkarn. Det tok imidlertid en time lenger enn beregnet før jeg mistet humøret, faktisk. Her skal vi innover og inover, og så opp til høyre bakom den saken som kommer ned baki der.

Her nærmer vi oss vel Meditasjonsplassen, hvor vi måtte slå på hodelyktene. Det var jo interessant å gå i marka med hodelykt, har jeg ikke prøvd skikkelig før. Jeg hadde på ingen måte brukt hodet når jeg pakket, så sekken var i overkant tung og jeg fikk selvsagt en kniv i ryggen (det kjentes sånn ut, men jeg hadde ikke kniv som stakk ut av sekken altså, SÅ dårlig pakker jeg ikke) midt oppi lia etter at jeg allerede var gått tom for humør. Da går det treeegt.

Framme! Omsider! Egentlig, hadde jeg tatt sekken i betraktning og min vanlige fart ville jeg nok på forhånd gjettet noen timer mer i tid, så det var i grunnen ikke ille. Framme var det bare å fyre opp i ovnen, få på tørre klær og leite fram maten. Her er det "starteren" fra Ekspedisjonen - tapasdadler med bacon rundt. Veldig godt, faktisk. (Så egentlig ikke så veldig ut som mat, men. Potetgull var også med, det var jo lørdag. :)

Sko til tørk, den smarte ovnen fikser grønnsaker (asparges) til hovedretten.

Og mens vi venter på den spiser vi forrett - hvitløksmarinerte scampi. Godt!!!

Noen måtte ha rødvin til maten. :) Sjøl var jeg dypt konsentrert om å drikke opp alt ølet jeg hadde med, så jeg skulle slippe å bære noe av det ned igjen. Pri 1 - få lettet sekken!

Så var hovedretten klar til fresing i panna - ishavsrøye a la Hellstrøm. Steike godt det også!

Sein middag, det ble faktisk ny dato før vi kom i gang med å spise hovedretten. Ikke at klokka er nøye når man er på tur, jeg så det først på bildene da jeg kom hjem. :)

Da vi våknet til liv utpå formiddagen var det blitt gråere ute. Neppe mindre gjørmete nedovertur nei. Gjørmehælvette dag 2 - men lettere sekk. Her ser vi oppover lia, så skulle vi gjennom "hakket" i midtruta der. Virket mye kortere når det var lyst, da vi sklei nedover der i delvis snø og mørke kvelden før virket det uendelig langt. Dette var da ikke avskrekkende.

Hytta i seg sjøl var jo flott, men det er virkelig suverene omgivelser den ligger i, også. Sjøl etter det gjørmehelvetet turen oppover var, ga dagslyset god forståelse for at folk gidder å gå oppover sjøl på denne regntiden av året.

Gutta er straks klare for avgang heimover.

Her er hyttene (man sier Snytindhytta, Guvåghytta osv., men det er gjerne flere bygg med utedo, badstu, sikringshytte og sånt) cirka midt i bildet, de ble fort veldig små. Ryggen min hadde kommet seg, så det er nok gode senger på turlagshyttene. :) Men tok det likevel veldig med ro oppover, ville være dumt å ødelegge den igjen tidlig på turen.

(Sist jeg var på tur med disse karene endte jeg opp med kajakken meg meg via ferge heim fra Skrova, så de var litt spente på om de måtte skaffe helikopter denne gangen. Det ble ikke noe av.)

Her er et lite veikryss, for det er flere veier man kan gå hit opp. Til sommeren kan jeg tenke meg å gå en tur fra Sigerfjorden, men var glad jeg ikke gikk derifra nå. - Det er lenger og høyere, og som vi ser så lå det snø i høyden i tillegg.

Sånn her gikk turen.

Det var litt varmere på søndag, så denne snøen var litt blaut - og dermed glatt. Her gjaldt det virkelig å trå forsiktig, for å ikke ødelegge rygg, fot eller andre ting. Det gikk bra. Og se så stilig det kan være å gå i tåka! Ja, for vi hadde regntrekk på sekkene men vi var heldige og slapp noe regnskur på tur ned også.

En liten pause, Sandra laget engel i snyen. Engler i sneen hørte vi forresten på radioen kvelden før, fin sang.

Ca. her var det ryggen gikk til helsike kvelden før, men nedover gikk det bra. Litt sleipt og mye gjørmete og vått, men kult med vannet som kom brusende nedover.

En liten foss!

Ryggen holdt helt til vi nærmet oss vannet nede i dalen, og derfra var det heldigvis ganske flatt ned så det gikk greit sjøl om det gikk tregt. Vi rakk ned uten hodelykter, ganske akkurat i tide før det ble skikkelig skjømt.

Stakkars Guvåghytta

2011-10-16T17:49:00.000+02:00

Guvåghytta er ei populær hytte, vel fortjent. Den ligger flott og skjermet til, nært både vei og sjø. Perfekt for mange grupper, som barnefamilier, padlere, skoleklasser og så videre. Padleklubben i Vesterålen skulle egentlig ha tur dit i helga, men den var avlyst pga. værforhold - masse vind og regn. Noen av oss dro en tur likevel. Sånn ser det ut når man kommer fram, ser mot informasjonstavla som forteller om kulturstien i området, hovedhytta bak der, og så er det naustet i rødt ned mot havet. Det lå også noen på naustloftet denne helga, kjempefint med flere muligheter.

Før dere leser videre vil jeg imidlertid advare om "sterke bilder".

Dessverre er det ikke bare skikkelige folk som besøker hytta. Det første jeg gjorde da jeg hadde fått av meg ytterklærne, var å ordne til for å fyre opp i ovnen, så hytta kunne bli varm i en fart. I ovnen var det fullt av aske, tenkte det var smart å fjerne den først - ilage aska kom dette her ut! Nå er vel aske ganske reint, men jeg tror likevel ikke at dette er en oppvaskmetode som er å anbefale? Jaja, tenkte det sikkert var et uhell.

Men et raskt blikk rundt omkring, avkreftet det. Her er det rett og slett noen svin som har vært på besøk sist (selvsagt uten å skrive seg inn i boka). Under det lille av ved som lå der, så det sånn her ut. Masse fint opptenningssøppel? Det svarte som ligger her er det som er igjen av dekslet som skal være over gassblussene. Glasset er knust vekk.

Ikke bare var stearinlysene brent fullstendig ned uten påfyll, men man hadde satt batterier der isteden. Man sliter jo noen ganger med at lysene ikke vil stå rett, men det ene batteriet hadde man satt fast med en (brukt) tyggis, et tips å ta med seg til seinere? (Neppe.)

Vel, vi var sultne ved ankomst, så det var bare å hive seg i matlaginga. Det vil si, først måtte vi riktignok vaske oppvaskbaljen sånn at vi kunne vaske opp tingene vi skulle lage mat med så klart, men straks det var gjort blei baccalao påbegynt. (På en ikke spesielt rein gassovn, men vi VAR virkelig sultne så det fikk være så.)

For hver ny plass man så, fant man noe nytt spennende, her har man lagt smørkniver klar på brødfjøla, effektivt skal det være! Litt smuler også, for å skape god brødfjølstemning. De snille folkene som har vært her før oss hadde også satt igjen to store colaflasker, halvfulle med doven cola. Bare så synd at vi bare drikker kald glassflaskecola, men det kunne jo ikke de vite... Så det var jo kjempesnilt...

Baccalao på kok!!!

Så er det et luretriks til, som vi lærte av de smarte folkene før oss. Punkt 4. i hyttereglene sier nemlig at det ikke er tillatt å røyke innendørs. Men, Guvåghytta har da vinduer man kan åpne! Så sitter man bare i sofaen og røyker med vinduet åpent, det går fint. Legger man litt aske igjen i vinduskarmen så skjønner jo de neste som kommer også at dette er fine greier. Ja, tobakkspakken kan man sågar legge igjen inne som et ekstra hint, i tilfelle de neste ikke kommer på å se i karmen. Veldig smarte karer/damer (ukjent for oss) dette her!

Baccalaoen ble god! Så god at den ene gjesten ved bordet ble ganske forspist, var fortsatt stappmett til frokost. Enda neste dag fristet ikke engang dessert, ha ha. (Klart jeg er fornøyd, det var jeg som laget baccalaoen!)

Litt synd at colarestene ikke var riktig sort, men øl til baccalao var heller ikke galt. (Nå visste jo ikke vi at det sto en halv ølboks ute, så vi drakk nå de vi selv hadde med.) Men det er klart, når man har drukket så masse klarer man vel ikke på alt. (Pappen og noen av boksene lå igjen, så vi skulle se hvor flinke de hadde vært.) Det er forresten litt forunderlig at tomme ølbokser skal være så mye tyngre å bære tilbake, enn de fulle er å ta med seg i utgangspunktet.

Det var heftig vær da vi dro til hytta på lørdag, men søndag hadde det roet seg både med regn og vind. Nesten trasig å ikke ha med seg kajakk da. Vekslende vær, fra regn til sol og himmel fra blått til hvitt og grått og svart. Stilig.

På tur heimover, ganske vått fremdeles, selv om det verste regnet hadde gitt seg. Her er en litt annen form for klopping, kubber på tvers istedenfor planker på langs.

Så hvis noen kjenner noen som har vært på hytta i perioden 3.-14. oktober, så ta gjerne en prat med dem om hytteregler, alminnelig oppførsel og folkeskikk. Det er nå én ting for oss som kommer og finner hytta på dette viset, det går nå bra. Men det kan ikke være særlig artig for de som er med i turlaget og driver dugnadsarbeid med tilsyn og sånt, når folk holder på sånn her. :( Ei så flott hytte fortjener ikke å bli brukt til festarbu!

Ingemannhytta

2011-10-10T14:22:00.000+02:00

Selv om bjørka har sluppet lauvet nå, er det fortsatt fine høstfarger i marka. Det meldte ikke spesielt stasvær i helga, men desto mindre å gjøre heime. Sekk ble pakket for en tur til Ingemannhytta.

Ei kloppet myr, like før vi ankommer hytta.

Dette er visstnok "klopping", lærte jeg i ei bok på hytta. Her er det meste av den lille stigninga til hytta unnagjort, bare den siste lille biten igjen. Det har regnet en del så det var noe gjørmete å gå, men de verste plassene er det altså "kloppet" på dette viset, så det gikk greit å gå likevel.

På lista mi har stått å padle over Sortlandsundet til venstre her, østover inn fjorden, og så inn Sørfjorden for å legge fram meg kajakken og gå opp til Ingemannhytta. (Tracket fra turen er merket i blått her.) Det har blitt lite padling, men tur til hytta ble det altså. Den er koselig, så kanskje padleturen da blir tatt neste år?

Utover ettermiddagen ble det fine himmelfarger ute.

Inne i hytta sto en bukett røsslyng på bordet, fine høstfarger ute. Og jammen kom det et lite snødryss også!

Det ble jo virkelig flott da! Denne bekken rislet det bare ganske svakt i på forrige tur, men nå var det så det formelig dundret straks man åpnet hyttedøra. Det var litt litt vann i den etter regnet som har vært, ja. Litt stilig også da. :)

Lånt bilde, stearinlyskos på Ingemannhytta.

Etterhvert ble det så mørkt at lysene måtte tennes inne. At dagene blir mørkere fører også positive ting som stearinlystenning med seg. :) (Man kan jo også brenne stearinlys om sommeren, men det har ikke heeelt samme sjarmen.)

Mat må man ha på tur også, så klart. På turlagshyttene er det jo fint utstyrte kjøkken med gassbluss og det hele, så man kan lage vanlig mat uten spesielt mye styr. Ikke noe Real-mat her, nei. Finnbiffgryte med hyttelaga potetmos og rødvin til var menyen her. De vet ikke hva de gikk glipp av, de to pluss hund som strente forbi hytta uten å komme innom. (Egentlig var det sikkert oppspist uansett, for det var steike godt og det ble INGENTING igjen av finnebiffen!)

Fyr i vedovnen må man også ha, det gir ekstra kos særlig når det blåser opp ute, som det gjorde dagen etter. (Men kakaoen lå gjenglemt heime!)

Fyring inne - kaldt ute - ga dugg og fin innramming av utsikten gjennom vinduet. :)

Lånt bilde, uthuset ved Ingemannhytta.

Ute var det også flott, med det lille snødrysset som hadde lagt seg. Nesten magisk!

Lånt bilde, steike fint nordlys!

Hadde såvidt lest i avisen at det skulle være nordlys og meteorsverm, men ikke helt fått med meg når. Svermen så vi ikke noe til, men nordlyset var virkelig flott.

Lånt bilde, kult måneskinn!

At himmelen ble så blå på forrige bildet, skyldes rett og slett denne her - månen. Den var ganske nært full, og gjorde at det aldri ble helt bekmørkt. Blir ekstra flotte nordlysbilder sånn, egentlig.

Søndag hadde det blåst opp og blitt ganske så iskaldt ute. Men søndag er søndag, og ingen hast med å ile heimover. Vi hadde mat nok til lunsj også, og hytta var varm... Etterhvert var det imidlertid greit å traske nedover denne veien, så man slapp å gå i mørtna ned.

Litt mer snø nå, men fortsatt nydelige høstfarger ute. Det er ingen grunn til å bli heime sjøl om værvarslet melder litt smågufs - på turlaget sine hytter er det både ved og gass og det blir fort varmt. :)

Tanipa

2011-09-25T00:29:00.001+02:00

I dag lå det melding på telefonen min da jeg våknet, om tur til Tanipa. Jeg som alltid våkner av meldinger! Men ikke i dag. Men jeg fikk være med selv om jeg våknet først litt utpå morran. :D Og det var jammen bra, for sjekk det været!

Som vi ser i bildet her, så er det en sky akkurat oppafor 'Nipa. Det fikk vi se mer av oppover, litt artig å se hvordan været "blir til" på denne måten. På andre siden går fjellet ganske bratt ned, tett ved havet. Her damper vannet opp i sol, og så kommer skyen oppover og legger seg rundt 'Nipa som her.

Turen oppover er veldig fin. Den følger ryggen oppover, og siden dette er på yttersida av Hadseløya med storhavet rett inn, så er det lite busker og sånt her. Det gjør at man har flott utsikt utover havet hele turen. Bruset fra havet høres godt oppover, om man har tid til å høre etter. Attpåtil vokser det gress i stien deler av veien, slik at man ser ekstra godt hvor den går. ;)

Kult mønster på fjorden, sett over mot nordbygda i Bø.

Dette er vel ca. på Finnsæterkollen, her kan vi se skyene kommer opp til Tanipa når de dannes. Dette gjorde jo at den lå midt i en sky store deler av turen opp - men like før vi skulle opp begynte det å skye skikkelig over, det førte til at prosessen stoppet - og skyen akkurat rundt 'Nipa forsvant. :) Perfekt for oss!

Sett motsatt vei. Her ser vi altså ned mot Finnsæterkollen. Her i bildet kan vi forøvrig se litt av skyene som dannes ned mot havet. Spennende!

Da vi nærmet oss toppen kom ørna for å sjekke hva vi var slags folk. Sirklet over oss lenge, kom flere ganger tilbake. Dessverre hadde jeg bare kompaktkameraet framme da, så den ble veldig liten på bilde. Særlig en gang var den veldig nært.

Hvis man skal helt opp på toppen av Tanipa, er det en god idé å ha med seg klatreutstyr. Her er første plassen man tar fram tauet. Ikke noe vanskelig klatring, men det var litt løse steiner der og sånn så man burde være litt forsiktig. Og jeg merket godt at det nå er lenge siden sist jeg var på klatretur ute. For lenge.

Dagens rute

Så går man oppover en lyngdekket helling et stykke, og så må man ned her før man da klatrer opp til hovedtoppen. Jeg er ikke begeistret for sånne plasser hvor det går bratt ned på hver side, men det gikk bra. Vi klatret opp rett til høyre for der det står noen i bildet, varden ses på toppen. Det er ikke lange taulengder her, altså.

Toppen nådd, beviset er sedvanlig varde, og skrammel. På denne toppen var det ikke tang (naturlig nok, siden man går over i klatring for å komme opp hit), men ei flaske og en boks var på plass.

Og på toppen var også jeg! (Stælt bilde fra medklatrer.)

Fra toppen kunne vi også se Reka. Hit skal jeg vel også en gang, men motivasjonen er ikke helt på topp i den forbindelse, på grunn av en ganske lang og kjip anmarsj.

Denne her står ved innsteget, ganske kul. Lener seg på noen ganske små steiner kilt under. Masse rart i naturen. Man får liksom litt lyst til å gå bort og dytte for å se om den da ramler ned, men så samtidig tør man ikke helt i tilfelle, for den er jo så kul som den står. (Og egentlig skjønner man jo også at det bare er dumt, den er jo så stor, at den står nok støtt.)

Etterhvert skyet det over, og noen av skyene som kom så ganske nedbørstyngede ut også. Men det ga et flott lysspill over havet, som her.

Et ikke helt perfekt panoramabilde, satt ihop av flere enkeltbilder. :)

Stortinden

2011-09-19T23:50:00.000+02:00

Ja, så var det knallvær. Her er Stortinden, 1021 meter over havet. Det var tid for den i dag, rett og slett.

Her sett fra brattsiden i nord(øst), det var ikke her jeg skulle opp. Mer langs det vi ser som profil på en måte. Siden jeg nå først skulle opp en plass som var like over 1000 meter, startet jeg helt nede ved flomålet for å være sikker på å ikke snike meg unna noen meter. ;) Det ville jo vært dumt om jeg oppdaget seinere at bilen var parkert 22 meter over, på et vis.

Turen startet i full skygge, det var helt fint. Én ting var jo at det da ikke ble så varmt oppover, men så var det så masse fint dugg som lå igjen ennå, selv om det var bra langt utpå dagen før jeg kom meg av gårde.

Jeg ladet batteriene til GPSen i går, men den var likevel tom for strøm straks jeg slo den på. :( Velvel, jeg hadde jo et kart som Stortinden _nesten_ var på... Nåja, her burde være ok sti oppover. Irriterende å ikke få tracket da, men.

Ute av bjørkeskogen, her ser vi veien videre oppover. Den bratta man ser i "svingen" går man til høyre for, helst. Den som hadde husket det på tur ned igjen...

Turen tok allverdens tid i dag, for det var så masse bær!!! Til og med sånn her svartblåbær fant jeg, som var helt ok. Og vanlig blåbær, tyttebær og tegerbær. Det var fint, for selv om jeg hadde mer mat med meg i dag enn da jeg gikk på en smell på Skataturen forrige helg, så hadde jeg glemt noe av den. Bærpåfyll var derfor bra, og jeg spiste så mye jeg klarte. Men det tar jo tid, da.

Selvutløser, her har jeg passert det aller bratteste og mest heslige.

Hurra! Endelig så høyt at jeg kan se heim! :) Sigerfjord rett over fjorden, Sortland over sundet bak der.

Denne fjæra er ca. 100% størrelse her, lå gjemt og glemt på en stein. Fin?

Da det nærmet seg toppen var det på tide å spise eplet jeg hadde med før siste innspurt. Her avbildet si det flotte epleetuiet jeg hadde det hengende i på hofta. :) Mer plass tilgjengelig i sekken, smart!

Utsikt på tur oppover.

Stortinden har også en stor skygge... Her ser vi veien ut mot Langvassbukt og videre mot Harstad-ferga.

Møysalen.

Ohoi, plutselig var man oppe! Det kommer som oftest ganske plutselig, veldig rart det der. Jeg trodde jeg hadde hundrevis av meter igjen, men det var ikke til å ta feil av - her var det skrammel så da var man framme. Men det var ikke sånn påtrengende skrammel som andre plasser, her var det greit gjemt inni varden. Norsk flagg med navnet til Thor Hushovd påskriblet var der også... Det er ikke alt man skal forstå her i verden.

Sånn her ser det ut på andre siden av der man går opp, så litt kjølig ut nedi her.

Jeg havnet forøvrig litt på ville veier på tur ned igjen, selvsagt på det bratteste. Jeg fulgte en sti, men tydeligvis ikke den riktige/beste for plutselig var jeg i en slags ganske bratt renne med grus. Hadde jo ikke noe GPS-track å sjekke heller, i forhold til hvor jeg gikk opp hen... Men etter en liten telefonkonsultasjon fant jeg ut at jeg heldigvis bare var litt feil så det var bare å gå litt tilbake igjen, og så gå rett plass ned. Takk og pris, for hadde jeg måttet ned der, så hadde jeg aldri kommet ned igjen. (Fryktet det en stund.)

Skata

2011-09-12T20:27:00.003+02:00

Gråværsdag om morran, men tydelige indikasjoner på at skydekket/tåka skulle sprekke opp. Typisk sånt vær hvor man kunne få oppleve noe jeg synes ser veldig stilig ut på bilder - å komme opp, over tåkedottene, samtidig som man har god utsikt. Skata er såpass høy at det var med godt håp vi la av gårde i går - men da vi startet turen lå toppen innhyllet i tåke ser vi her. Fin skogsvei det første stykket.

Etterhvert kom vi opp på heia. Egentlig skulle vi etter anvisninger vært til høyre for bildet her, men vi tok nå en vei vi syntes så like bra ut. Og den var nå strengt tatt helt grei. Inntegna på kartet skulle man liksom gå bortover til høyre her, og så følge den der saken mot venstre der, og så opp. Men vi gikk bare rett fram og rett opp det ryggaktige som forsvinner i tåka, ferdig med det. Greit nok det også.

Det var fuktig i marka, på grunn av all tåka. Det laget kule saker og ting som her, dråper i netting, ser nesten ut som de flyter i lufta. :)

Høstfarger er fortsatt like flott!

Etterhvert som tiden gikk klarnet det mer og mer opp. Underveis var det stadig during fra helikopteret som drev leteaksjon på andre siden her, i Møysalen-området. Jeg får skikkelig ekkel følelse av helikopterlyd sånn, men denne gangen gikk det heldigvis bra!

Meeen toppen lå fortsatt i tåka, samtidig som det ble brattere!

Det er veldig mye flott i dråper ute i marka, når det er så fuktig. :)

Da vi kom opp bratta, så det jo litt ut som en slags topp. I tåka så vi ikke noe som var åpenbart høyere. Men det var mistenkelig lite skrammel, ingen postkasse, ingen tang, ingen bok... GPSen måtte sjekkes. Neida, det var nok en del høydemeter igjen, værsgo' gå videre. :)

Tåke er egentlig ganske stilig! Ut av tåka kom det flere små flokker med rype helt plutselig, stilig det også.

Ta-daaaaaaaaa!!! Her var det skrammel, postkasse og tang!

Men det var ikke bare tåke der oppe, den beveger seg jo. Og det var jo enda kulere enn planen, egentlig, at man ei stund nesten ikke så noe, og så like etter bare åpenbarte hele området seg, med litt sånn spooky tåke som danset rundt om. Tøft.

Stien nedover gikk sånn her bortover. Cirka her var det vel jeg skjønte at jeg burde ha hatt med mer mat. Grusomt å bli sulten og tom for energi med så langt igjen til bilen. :S

Med sol på den ene siden, tåke på den andre siden dukket det opp en sånn her, skyggen ble nesten en sånn jesusfigur i midten av ringen.

Ruta var sånn som det rosa streket går her.

Hagens besøkende

2011-09-10T18:37:00.002+02:00

Det er mange besøkende i min hage.

Flesteparten av de besøkende har nok vinger, og kommer luftveien.

Humlene elsker kuletistelen. Virkelig.

Så har jeg lært av Tonemeia at humler fins det mange slag av, en humle er ikke bare en humle. Disse to her er som vi ser, forskjellige fra den forrige. Men hva de er slags, nei det vet ikke jeg. Koselig er det at de stikker innom, i hvert fall. :)

Blomstrer 10. september 2011

2011-09-10T18:31:00.001+02:00

Tistel, et hel*%&/$s ugress, men det blomstrer nå i bedet mitt like fullt... Litt søt er jo selve blomsten.

Denne lilja er vel på maks akkurat nå. Psykorød!

Fælt bilde, jeg vet - men poenget er altså ebony og ivory her sammen. Veldig fint egentlig.

Her er hvit og burgunder på samme lilje. Flott det også.

Klematisen har ikke fått klatrestativ i år (eller jo, men det var aaaaaaaalt for lite, stikker ikke over de andre plantene...) men den blomstrer ivrig likevel. Grei kar.

Hvit kuletistel er fint, og humlene er storfornøyde.

Revebjelle helt på slutten, veldig søtt med dråper på.

Galten - enda en...

2011-09-08T11:00:00.001+02:00

Det er visst flere "Galten" i Sortland kommune. Den forrige lå rett oppafor Sigerfjord, mens den her ligger nærmere kommunegrensa mot Øksnes. Gikk opp fra Frøskelandsfjellet. I starten langs en skogsvei, deretter var det bare å sette kursen oppover. Alle stiene er tydeligvis saustier, for de går på tvers... Men det er ganske lett å se hva som er opp og ned, så det er bare å gå retning opp, som sagt. Denne kule formasjonen fantes på et tre på vei oppover, så om du ser denne er du definitivt på rett vei...

Sett nedover og bortover mot Reka og sånt - veldig kul (og noe faretruende) himmel denne dagen.

Masse forskjellig sopp i marka for tiden, i alle mulige størrelser, fasonger og farger. Her er en knøttliten oransje i front, en hvit røyksopp i bakgrunnen.

Når man har kommet opp det bratteste, er det flott lynghei bortover. Ja det er ikke så galt å gå der det er brattere heller forsåvidt. Ikke fryktelig bratt, og det går sauer i marka som holder vegetasjonen høvelig i sjakk.

Fra toppen kan jeg nesten se heimover - bakom odden der bor jeg.

Denne soppen så nesten ut som den var laget av metall, men det kommer ikke helt frem på bildet... Men den var veldig stilig altså!

Himmelen ble bare kulere og kulere. Unngikk faktisk helt å møte regn på turen, selv om det var noen dråper på bilruta både til og fra.

Helt grei tur, og denne Galten er mye snillere enn Sigerfjord-Galten.

Nord-Norsk Klatreskole, Henningsvær

2011-09-05T12:32:00.000+02:00

Utpå bryggekanten, sett mot Klatrekafeen. Her (inne) serveres det god mat!

Nord-Norsk Klatreskole har kurs på sommeren, hvor man lærer å klatre på naturlig sikring. Det vil si at det ikke står ferdige dingser i fjellet som man klipper seg innpå. Man setter heller kiler og sånt sjøl, og sikrer seg med det. Jeg har forsåvidt klatret sånn i hele sommer - men da har jeg gått som nr 2 og bare plukket sikringene UT. På tide å lære å sette dem INN også, på skikkelig vis.

Klatreutstyret ligger i smuget klart for tur en fuktig morgen.

Var ganske usikker på om dette kunne bli for heftig opplegg for meg og formen min, men valgte å ta sjansen. Jeg har jo kort vei heim. Det viste seg imidlertid å være helt unødvendig bekymring.

Dag 1

Første dag dro alle sammen til Kalle. Her går man gjennom det å sikre opp, taulagsrutiner og rappellering, samt plassering av naturlige sikringer.

Kursrappellering

Og så prøvde vi alle tingene littegranne. Men vips, når man syntes dagen var begynt skikkelig så var det tid allerede for å pakke ihop. Klatring tar tid og får tiden til å gå fort. Nå var det bare tilbake til Henningsvær og stille seg i dusjkø før middagen ble servert.

Så lærte vi forresten at nye klatresko farger av - en snedig effekt, da får man jo føtter som matcher skoene (her også hjelmen?) og det tar seg jo ut på pausebilder. Helen hadde kulest føtter denne dagen.

Dag 2

Gandalf-veggen

Dag to var det tid for klatring. Noen ble sendt til Pianohandler Lunds Rute, noen til Bare Blåbær - mens jeg og Marte skulle klatre i Gandalf-veggen. Spennende! Riktignok skulle vi bare klatre som nr 2 og 3 i taulaget, men vi regnet med å gå gjennom masse med standplasser og slike ting underveis, så det var ikke noe å si på. Været la også opp til en flott dag!

Vi begynte med ruta Gollum som går rett oppover her. Ei flott rute, som var ganske jevn i vanskelighetsgraden. Ikke noe supervanskelig, heller ikke lange partier som var kjedelig lett. Super.

Utsikten var også flott, her ser vi Henningsvær i bakgrunnen.

Heldigvis var vi akkurat raske nok til å rekke å gå Gandalf i tillegg. Den var også fin! Syntes den var hakket verre, men det var nok bare på grunn av traversen... De har samme grad i hvert fall. Liker ikke traverser og psyket litt ut der. Absolutt verdt å gå denne også, anbefales.

Dag 3

Tredje dagen var vi tilbake på Kalle. Her ble det mye repetisjon av det vi lærte de to dagene før - sikring er viktig i klatring, så man må nok sikre at alle har fått alt med seg, og at det sitter skikkelig. (Og så hadde nok de to spørregraverne på Gandalf spurt og lært mer dagen før, enn det som er standard antagelig.)

Så øvde vi på å sette sikringer og lage standplasser sjøl, og etterhvert gikk vi også på led mens instruktørene hang i tau ved siden av og vurderte det vi gjorde etterhvert som vi klatret oppover. På kvelden var det en teoridel om fallfaktor, tau og litt sånt.

Gråværet vi hadde på Kalle tidligere på dagen forsvant utover, og noen innvilget seg ei øl på kaikanten i Henningsvær etter kurset.

Etterhvert tilsa temperaturen at vi burde trekke innomhus, men stemningen sank ikke av den grunn. (For ordens skyld var ikke uka noe fyllekalas, det er stort sett de samme boksene vi ser på disse to bildene...)

Dag 4

Så var det tid for tur igjen. Jeg er fortsatt skuffet over at kurset bare var 60% kurs og 40% tur, attpåtil var tur nr 2 lettere enn den første - og med en times anmarsj hver vei. Overhodet ikke verdt bryet vurderte jeg det som i utgangspunktet. Men da dagen kom regnet det, og jeg har ikke klatret i regn før - så da kunne jeg jo bruke turen som testtur på akkurat dét, om ikke annet. Jeg la i vei innover Djupfjorden mot Bare Blåbær, sammen med resten av gjengen som skulle dit.

Turen var tung. Ikke egentlig fysisk, men jeg hadde rett og slett ikke lyst til dette, så beina føltes tyngre og tyngre jo lenger vi kom. Men til slutt var jeg oppe ved innsteget, og da var det jo ingen vits å snu! Fjellet var fortsatt vått, men det sluttet å regne underveis. Her er instruktøren i første taulag på tur oppover starten på ruta.

Instruktøren gikk først, med meg og Helen i hvert sitt tau - så dro jeg med meg det siste tauet. Dette medførte at Pauline som her måtte stå igjen hver gang, og vente til alle vi tre var kommet opp på neste standplass.

Når man klatrer eller sikrer ser man mest oppover, men det var ikke noe å si på utsikten utover om man snudde hodet den veien. Fjellet tørket opp underveis, så ble det vått igjen av en ny skur - men tørket utrolig fort så snart det stoppet igjen.

Første taulag har begynt på rappelleringen ned igjen. De kom ned før oss, og tok seg like gjerne et bad i vannet nede i dalen underveis ned. Hylene hørtes helt opp i veggen der vi fortsatt var... Så jeg misunte dem i grunnen ikke. ;)

Problemløsning
Noen har kanskje lurt på hva man gjør hvis man må på do mens man er oppe i veggen? Helst ordner man seg jo sånn at man ikke må det, men går man disse kjente rutene som mange ferdes oppover, så kjenner man på lukta her og der at det skjer nå innimellom uansett. Uten å utbrodere - vi måtte finne ut av det på denne turen. Vi hadde nemlig en instruktør som påsto å ikke vite hva damer gjør når det blir sånn krise. Ei heller klarte han å tenke ut en løsning, utover rett og slett å pisse seg ut. (Det ble seriøst foreslått som eneste mulige løsning.)

Vel, for de som skulle kunne få bruk for det så er det en relativt enkel sak å ordne også for damer som ikke bare kan slenge remediene ut i front. I hvert fall hvis man har en sele hvor man kan justere snorene som holder oppe lårløkkene bak. Løsne på disse, vips. Utover det å finne en egnet plass i veggen da, men det er som sagt bare å gå etter lukta...

Så, jeg lærte altså noe på denne turen også utover det å klatre på vått fjell - men det bidro dessverre ikke klatreskolen v/instruktør til. Skammelig synes jeg, når det viste seg å være en så enkel sak. Hvis kursdeltakere klarer å tenke ut løsning så burde en instruktør som vet hvordan seler fungerer osv, klare å komme opp med det. Strykkarakter på den der.

Heldigvis var fyren bedre på ting han hadde lært fra før, så rappeller og slike ting foregikk trygt og fint. Her sitter Pauline klar for å ta turen ned igjen.

Bare Blåbær er en fin rute. Heldigvis ikke riktig like ensformig som jeg synes den har sett ut på bilder, så den var morsommere enn jeg hadde trodd. Like fullt, en hel dag på å klatre etter andre oppover her synes jeg i grunnen var sløsing med tid. Attpåtil fikk vi bare klatra fire av sju taulengder. (Men de to øverste er visst ikke verdt bryet uansett, heter det seg visstnok.)

Dag 5

Siste dagen var det endelig tid for å få skikkelig gjort noe igjen. Nå skulle vi gå Rock'n'roll-ryggen, som vi ser fra venstre til midten av bildet her. På led, egne sikringer og standplasser. Kult. Det var jo dette jeg hadde bruk for, virkelig, å få prøvd teorien i praksis.

Været var litt ubestemt denne dagen, men helt ok. Det ble littegranne slept så vi unngikk de verste rutevalgene. Men da gikk det også helt fint. Det er jo ikke vanskelig klatring her, poenget var jo å øve seg på å sette sikringene riktig og gjøre alt bra med standplasser og sånt. Lærerikt! Denne dagen var vel akkurat sånn som jeg hadde sett for meg at en større del av kurset skulle være.

Innimellom var himmelen direkte rå!

Tilbake fra tur kledde vi på oss og tok en tur ut på kaikanten igjen. :) Det var litt ymse slags folk på kurset - søringer, vestlendinger, svensker og sånt... Men alle var veloppdratte og drakk Nordlandspils. :) (Jeg skal ikke påstå at det fortsatt var samme boksene som forrige dag, men nei - ikke noe fyllekalas i dag heller.)

Lørdag var det bare å pakke tingene sine og flytte ut av rommet. Kurset var over. Strengt tatt lærte jeg vel ikke så fryktelig mye nytt. Men det er jo nyttig å få bekreftet at det man har lært av andre er de riktige måtene å gjøre ting på, når det gjelder ting eget og andres liv skal henge på. Og så er det jo alltid noen tips å plukke opp. Det aller viktigste, var vel å få prøve det man har lært i teorien selv, mens noen er i nærheten og følger nøye med.

Dag 6 - bonusdag
Lørdag ble jeg igjen for å klatre med Geir Inge, som hadde med seg masse utstyr og hadde lyst til å klatre etter kurset. Det hadde så klart jeg også - og værgudene var definitivt på vår side. Vi dro til Kalle, og klatret helt på egenhånd. Sikret oss sjøl oppover hver vår gang, og rigget til standplass som vi tok opp den andre på.

Det gikk helt fint. :) Vi kom oss begge velberget fra det. Til slutt ble det baccalao på Klatrekafeen, den er fantastisk god. Men jeg fikk ikke kjøpt Haddock-lue, de hadde stengt da jeg var der og spiste. Så mulig jeg ble den eneste på kurset som ikke har Haddock-lue nå likevel?

Oppsummert
Kurs på klatreskolen her kan anbefales. Dersom man kan noe fra før, bør man imidlertid være forberedt på at det kan bli litt kjedelig innimellom. Man kan risikere å havne i ei gruppe som må på tur to dager av uka. Det er ikke store forskjeller imellom de forskjellige gruppene, selv om det på nettsiden fremstår som forskjellige kurs. (Både mandag og onsdag var felles for alle sammen.) Men om man er det og ikke ser for seg et superintenst kurs slik som jeg gjorde, så blir det nok kjempebra!

Maten på klatrekafeen er kjempegod, instruktørene er generelt rolige og dyktige folk.

Lillevannet/Lomtjønnåsen

2011-09-04T23:20:00.003+02:00

Lillevannet ligger rett oppafor Sortland. En fin tur for barnefamilier, det er bare å rusle av gårde i passende tempo langs lysløypa til man er nesten framme. Da kan man enten stoppe ved vannet, eller man kan følge stien opp til Lavvoen. Her er det et fint område med utedo, bålplass, husker i trærne og masse spennende mark å utforske. Iflg turlaget heter det Lomtjønnåsen her, men mange sier nå bare de skal opp til Lillevannet.

For eksempel kan man fange humler og edderkopper i en boks med forstørrelsesglass i lokket...

Eller man kan spille boccia (eller hva det heter), om man har sånt med seg.

Hvis det blir regn - eller ungene bare vil ha litt fred fra de voksne - står lavvoen der, som man kan krype inn i når det passer. Her inne er det også bålplass. Men i finvær når sola titter fram innimellom, sitter man nå helst ute. :)

Tyttebær derimot, var det lite av. Bærspannet var like tomt ved heimkomst. (Litt kom det i mange, men ikke så masse at det var vist å ta vare på til syltetøy.)

Blomstrer 29. august 2011

2011-09-04T10:34:00.001+02:00

Endelig har jeg fått bær på kvitrogna! Denne planten kjøpte jeg som ca. 15 cm høy plante på hagelagets planteloppemarked for noen år siden. Det er muligens drøyt å kalle den en busk ennå - men den har tydeligvis blomstret i år, og nå er der bær. Fine bær!

Liljene har begynt skikkelig å blomstre nå.

En knallrød med store blomster.

En som krøller seg.

Fylt gul, blomsterrik - og store blomster!

Opiumsvalmuene blomstrer fortsatt. Fine er de, absolutt.

Durmålskollen-Bøblåheia-Sortland

2011-09-03T22:00:00.001+02:00

Det går fint an å kjøre på bilvei mellom Sortland og valfjord. Men om man nå ikke egentlig har noe i Valfjord å gjøre, og det er en superflott dag og det er helg - så går det altså an å gå over fjellet, via Valfjordheia, Bøblåheia og Kvila, til Sortland. Gidder man ikke gå tilbake, kan man jo sette en bil her som man henter seinere.

Snur man seg på tur opp til Durmålskollen og Valfjordheia, kan man se ned mot Sildpollen, og over Eidsfjorden til Reka.

Oppå heia er det også fin utsikt til Mikkeltinden.

- I likhet med Holandsknurren.

Vel oppe på Durmålskollen ser vi bortetter Valfjordheia, med Bøblåheia ovenfor. Ruta gikk opp sånn høvelig midt i bildet her.

Årets siste molte? Spiste en god del faktisk, de var veldig gode. Om noen fristes veldig så står faktisk denne igjen og venter på modning- det er bare en kart.

Ikke så overraskende å treffe sauer i marka, men dette var ikke de der vanlige. Denne gjengen besto av en grå, en brun og en svart. Stilig.

Høstfarger er vel flotte farger?

Her oppover bar det etterhvert. Fra denne vinkelen kan det se noe verre enn det egentlig var. Men varmt var det, en sånn solskinnsdag først i september.

Flott mønster på pausestein.

Litt artig fenomen med havet, ser ut som det er så mye høyere vannstand på andre siden, men det kom "pussig nok" aldri fossende. ;)

Litt nærmere så det mer sånn her ut oppover. Egentlig helt greit. Det så skumlere ut enn det var, fra de fleste plasser. Plutselig var man oppe, uten at man var kommet til det skumleste, på en måte.

Ja, og vips var man oppe, og vips var det folksomt, gitt. Fint å ta en litt mindre kjent vei, så man slapp å gå i kø!

Det vanlige skramlet med kasse, bok og sånt var på plass - men noe penere plassert enn vanlig. Dette her var jo i grunnen fint!

Ganske mye stein, egentlig bare stein, bortover fra Bøblåheia et ganske langt stykke. Her kan man fort bli gående med folk foran eller bak seg, og selv om det ikke er sti så finner man lett veien. Det er bare å følge de oransje plast-brøytestikkene.

Etterhvert litt mer vegetasjon, her skimter vi hytta på Kvila lenger bort.

Derifra kan man se ned på Sortland by, som er siste stopp. Om man har behov for det, kan man notere navn i bok her også.

Den røde, rare stripen her er tracket fra turen.

Hallartinden

2011-09-02T22:15:00.001+02:00

Hallartinden, fin tur. Først langs fin skogsvei, så sti gjennom granskogen her og opp videre bjørkeskog som vanlig, og så opp fra humpen til høyre mot toppen til venstre her i bildet. Egentlig ganske standard oppskrift for mange turer?

Fortsatt masse sopp av forskjellig slag i marka. Men ikke noe kantarell, som jeg VET hva er.

Ganske skyet på tur opp, til tider ganske så stilig!

Fin sti hele veien. Delte seg mange plasser, men det var stort sett bare parallelle "forbikjøringsstier" som møttes kort tid etterpå.

Marka var full av tyttebær. Det gikk rett og slett ganske tregt i starten - det er begrenset hvor fort man kan gå når det står klynger som dette langs stien.

Lenger opp sto det også finfin blåbær - og en del som var skjemt. Da må man bare se etter hva som er hva. :)

Når man kommer opp i høyden kan man beskue spøkelseskladden nede i myra.

Velkomstkomité like før toppen... Det er nok disse som fikser så fin bærmark. Flinkinger. Alt for få sånne nå til dags. (De er jo også veldig god fårikål om litt.)

Standard skrammelhaug har de også på toppene i Hadsel, visst. Her letter et fly fra Skagen. Det var også en Orion-oppvisning i løpet av turen, men det ble sett gjennom skogen så man fikk ikke helt med seg det hele.

På tur ned kom ei av de gamle hurtigrutene under brua, på tur inn til fødestedet og hurtigrutemuseet, Stokmarknes.

Mikkeltinden

2011-08-31T13:34:00.000+02:00

En tur til Mikkeltind sto på programmet i går. Det var grått vær, men skydekket lå så høyt at det var ikke noe problem. Det kunne selvsagt komme en eling eller to, men det var vær til å ta sjansen. Litt fuktig i marka, men ikke spesielt sleipt og glatt - bare noe gjørmete over myrer og sånt, som her. Oppe på fjellet her er en bitteliten prikk, en varde - men den er visst så liten herifra at jeg finner den ikke igjen på bildet en gang.

Ganske tidlig på stien kom den her karen. Den fløy rundt en stund, før den satte seg i busken like ved meg og knasket (bokstavelig talt!) på et eller annet insekt så det (og hørtes) ut som. Virkelig imponerende insekt.

Litt spesiell tyttebærlyng. Det er vel noe soppaktig kanskje, som har tatt den for seg? Ganske stilig (og litt heslig?) egentlig.

Flott lav av diverse slag.

Og disse! Plukka det jeg fant. :) Teiebær, som det heter på fint - eller tægerbær som jeg kaller det.

Det er lett å finne fram oppover, stien er lett å følge. I tilleg står det skilt som viser vei. Riktignok står det Mikkelstind på skiltene mens jeg skulle til Mikkeltind. Jeg vet ikke hva en stind er. Eller kanskje det mangler en bokstav, at de har prøvd å skrive Mikkel-sti-end, at de skilter til enden av stien? Velvel.

(Ansiktet til venstre, nesen ses helt tydelig ut der, med øyebryn over og munn under.)

Er dette Mikkel sjøl kanskje?

Ut Eidsfjorden ses det eling på eling i Bø. Men oppholdsvær på tur opp til Mikkeltinden.

Her begynner det å bli mer "fjellete", stien er fortsatt fin men snart kommer vi til steinur. Helt fin steinur å gå på, altså. Ikke så langt igjen.

Den bratte kanten i forrige bilde, sett litt nærmere. Ikke SÅ nært da, jeg har ikke magnet mot sånne kanter, slik enkelte har.

Vardeprikken er slett ikke så liten når man får den på nært hold. Men man er altså fortsatt ikke framme, man må rusle litt til.

Strengt tatt kunne man vurdert å stoppe ved forrige bilde. Det ser jo egentlig jævlig ut på disse toppene, med disse boksene, tang-remediene, metallstenger og faenskap som man må slenge der for at folk skal gidde å gå dit. ? Dette her er altså oppe på toppen, målet mange har for turen. Man bør nok konsentrere seg om utsikten. ;)

Mye forskjellig sopp i marka nå. Ikke så mye spiselig å se på denne turen, men mange varianter.

Mosegrodd

Oppover løypa har det vært sånne kasser med lapper inni, med forskjellig informasjon. Planter, dyr - og her nede like før man er tilbake ved parkeringsplassen, sto det om torving i gamle dager. Dessverre var noen av kassene litt herpa og enkelte lapper borte - håper noen tar seg bryet med å fikse det opp, for det var jo litt morsomt innslag.

En tur til der man gikk, på en måte

2011-08-26T18:35:00.001+02:00

I dag var det passelig temperatur. Grått og fint. Skredtinden hørtes ut som et fint mål for dagen. (Bak skiltet her.) De første kilometrene går man samme sti som til Ingemannhytta. Den har jeg ikke vært på - det var liksom meningen å padle heimefra, inn Sørfjorden og så gå denne stien opp til hytta. Men det har liksom ikke blitt, ennå. En dag...

Skogsvei og fin sti oppover i starten. Fin sti helt til hytta, egentlig. Underveis fantes diverse bær, og sånne digre kantareller som dette her! Sånne ordentlige!!! Jeg har bare vært med på å finne sånne små før, så disse var enorme i forhold. :)

Disse her var litt mindre spiselige, men desto flottere å se på. De med sånn skikkelig rund hatt, knall rødfarge og hvite prikker på er bare sååå sjarmerende. Bare se men ikke røre...

Ei fin bru leder stien over elva som sikkert var den samme man hører ved siden av stien mesteparten av veien. Her står det et skilt (skimtes til høyre i bildet) mot Skredtinden. Følger man stien videre kommer man til turlagshytta - eller så går man altså rett over myra, mot Skredtinden. Fant ikke noe sti.

Dessverre, så kom både regn og hauverk i løpet av den myra. Så turen gikk heller innom hytta. Der var det Yatzy. Jeg fikk både yatzy og bonus, jippi. Det hjalp imidlertid lite på hauverken.

Så da var det bare å traske ned igjen. Det passet forsåvidt fint. Fine farger i marka nå. Og - like nedenfor her (sett oppover mot hytta) - var det masse blåbær. Det vil si, sånne SVARTE blåbær. De der som smaker ekstra godt. Store var de også. Steike gode blåbær. Aaaahhh.

Holandsknurren

2011-08-25T21:06:00.000+02:00

Holandsknurren kan jo i grunnen høres litt skummel ut. Det er den ikke. Første del går man på skogsvei gjennom granskog, så går man på sti gjennom bjørkeskog, sånn som det her. Skumleste jeg så var noen kyr.

Underveis var det massevis av denne sorten, nesten så det var litt vanskelig å komme seg forbi. Men lenger opp var den begynt å bli skjemt, så da gikk det lettere. ;)

Kul himmel. Her kan jeg helt tydelig se minst to skumle ansikter! (Knurren?)

Neida, her oppe er knurren, den mørke til høyre der. Flatet litt ut her, og nå er man også kommet ut av bjørkeskogen. Bare lyng og fine greier å gå på - stien(e) var litt variabel.

Kule farger, om man ser bort ifra at de er litt høstlige...

Kæm har bæsja! (Den var litt mystisk, denne. Avlange til å være sauperler. Så nesten ut som mikro-elg-bæsj.)

Snø!!! Snøen som falt i fjor? I hvert fall, det lå fortsatt litt snø her. Innerste del av Eidsfjord i bakgrunnen her. Flott utsikt.

Her er man kommet opp på knurren. Postkasse og en sånn schtøgg tang for å klippe i et sånt kort som noen må ha for å gidde å gå i marka. Jeg sjekket ikke om det var post der. Inger Merete sjekka kassen på Ånstadblåheia, og der var det jo ikkeno post, så.

Et fint, lite mikromikrotre. Kul vegetasjon oppå her.

- Og en fin liten bekk avbildet i hui og hast på nedturen. Det begynte nemlig å regne straks etter nedstigningen begynte...

Det var mange sauer i marka i dag. Det minnet meg på én ting. Snart fårikåltid! Hurra!

Blomstrer 24. august 2011

2011-08-24T23:20:00.001+02:00

Aconitum - hjelm. Ganske vanlig, og fin.

Fredløs, mørkbladet variant. Kul kontrast mellom blad og blomster, blomstrer seint altså. Kul.

Blå, liten allium som er veldig fin. Tua blir større og større - burde nok ta den opp og dele den litt nå snart, sånn at jeg får enda mer av den, og har litt å gi bort. Veeeldig fin, liten og søt.

Nå er det liljetid. Tove(ve) har foret meg med liljer de siste par årene, det medfører at det er en del forskjellige. :) Denne her kom ut nå i dag.

Denne mørke er ikke så stor, men veldig mørk og fin, og kule støvbærere.

Gul, fylt lilje som har store blomster!

Denne her har ikke bare store blomster, men er ganske høy også. Nydelig farge.

Enda en Aconitum, denne her klatrer. Hardfør og flott.

Lilium "Ove", dessverre rakk jeg ikke å ta bilde før fargen falmet. Fikk tre bulbiller på Hagepraten en gang (Bjørg?), og nå i år blomstret den første. Nyyydelig.

Denne her vet jeg ikke mer om enn "Løkklump fra Magnar", som det står på lappen. ;)

Ånstadblåheia

2011-08-24T20:00:00.001+02:00

Når man går tur med Kjerringtempo, er det nesten påbudt å stoppe når man kommer over fine blåbærplasser. Det begynner å bli seint for sånt, men noen steder er det enda knallfin blåbær. Den må spises.

Det var ikke noe staselig sti der vi gikk. Først gjennom noe myrete greier, og så lyng og sånt. Men da vi nærmet oss toppen sånn høvelig, var det sånn her praktisk stein å gå på et ganske langt stykke. Her ser vi ned mot Sortland, sundet og brua.

Og så var vi oppe! Selvutløser er fine greier når man bare klarer å huske på det... ;)

Her er utsikten motsatt vei, mot Holmstad og Eidsfjorden.

Det var litt alo i marka i dag. I Sandstranddalen var det skyting på gang (det er jo snart jakt, så de øver vel på skytterbanene), og etterhvert tuta Kystvakta med en båt ute på sundet. Men det var nå ikke så ille, hadde vel bråka mer med vindmøllesus.

Litt sånn installasjoner er det også oppå toppen der. Men ikke vindmøller - ennå. Det kommer vel.

Nesten nede igjen. Staselig vær fikk vi, selv om hele heia lå i skygge da jeg kjørte heimefra. Det fiksa seg fort! :) Som bestilt. :)

Jaktfugl i hagen

2011-08-24T19:30:00.001+02:00

Jeg har fått en mistenkt til fugledrapet i hagen. Denne her jakter tydeligvis større saker og ting, ikke bare småfugl. Det satt en fugl på strengen like ved huset, reagerte ikke sånn på det. Skjære, måke og kråke sitter der hele tiden. Men etter en stund slo det meg at dette var da noe annet.

Joda, definitivt en rovfugl. Plutselig fløy den, før jeg hadde rukket å sett så nøye. Noen høye hyl, så kom den rundt på andre siden av huset, med ravn/kråke (gikk fort) hastig i front. Berget seg i buskene oppafor. Den vendte tilbake til strengen, og jeg fikk tatt litt bilder. Så kom en skjære og satte seg ved siden av den, så var det ny jakt på kråke!

Kråka fikk den ikke fatt i, så da var det full jakt etter skjæra.

Huhei, huhei!

Men nei...

Niks, ikkeno fangst her i gården. Så forsvant den. Kul fugl.

Blomstrer 16. august 2011

2011-08-17T12:11:00.001+02:00

Hvitt løytnantshjerte, flott fasong på blomsten.

Geranium farreri tar seg en ny runde, helt ypperlig. Den er fin!

Liljene begynner nå å blomstre så smått, også de som ikke har vært innom drivhuset.

Kuletistelen er også begynt nå.

Salvien står gjemt inni noe større greier, men får til å blomstre med en stengel likevel. :) Sta?

Dette her er en fin sak. Attpåtil en nytteplante - norrlandsløk heter den. God på smak, fin blomst. :)

Urdtinden

2011-08-16T21:27:00.004+02:00

En fin ettermiddagstur kan være til Urdtinden, om man starter fra Liland ved Maurnes. Det står skilt ved veien, men du må kjøre saaakte for å se dem. Første del av turen går, som her (sett bakover), langs en skogsvei.

På trehundre og noe meter kommer man til en liten Urdtind først. Det hadde vært så varmt lenger ned at jeg måtte skifte buksa ut med skjørt, men her oppe blåste det! Masse! Fint med en sånn her sak til å sitte inni og skifte tilbake til buksa...

Skiltet mot Urdtind var ramla ned, men vi var nokså sikre på at det skulle peke denne veien og at vi skulle til den som stikker opp der.

Finner du mange fugler i dette bildet?

I steinrøysa på tur oppover traff vi nemlig på disse to her. De gjemte seg godt.

Oppe! Her med Sørfjorden i bakgrunnen. Den skal jeg padle heime fra en gang, men det har ennå ikke blitt. Står ennå på lista.

Har man lyst til å traske videre kan man gå til Durmålstuva, da går man antagelig bortover her. Vi hadde ikke mer tid eller mat, så vi gjorde ikke det. Men sikkert fin tur.

Sortland ca. midt i bildet.

Turen var ikke spesielt slitsom. Det kunne nok litt være for at det ikke var så bratt - men det ble en del blåbærpauser også, kan man si. Veldig lurt.

Vi hadde stien helt for oss selv store deler av turen. Mulig det var fordi vi dro rett etter arbeidstid, for vi møtte maaasse folk da vi nesten var kommet ned igjen. Men det var i hvert fall helt ypperlig å ha marka såpass for seg sjøl!

Feilparkering?

2011-08-16T14:39:00.004+02:00

Denne her vil jeg si har bommet da den valgte landingsplass. Så passelig disgusting ut.

Blomstrer 14. august 2011

2011-08-16T13:21:00.000+02:00

Sukkerertene både blomstrer og lager sukkererter for harde livet. Rekker nesten ikke å spise unna etterhvert. (Nesten.)

Blomkarsen har også kommet skikkelig i gang nå. Slyngblomkarsene er finest, buskblomkarsene blomstrer mest inni bladverket, hvem gidder å grave inni planten for å få se blomstene? Ikke jeg.

Aksveronika, blå.

En liten, litt forsinket revebjelle, ganske søt.

Sopptur

2011-08-07T21:52:00.001+02:00

Noen tipset meg her en dag om at soppsesongen var i gang her allerede. Visstnok tidlig, sier noen av soppfolkene. (JEG har jo ikke peiling.) Så, da var det ut for å finne sopp i dag. Første plass var det null sopp. Men denne planten her var det kule farger på. (Jeg later i hodet mitt som den har stått sånn hele sommeren, ikke noe høstfarger dette.)

Neste plass sto denne kule soppen. Skikkelig stilig lillafarge. Men den så ikke spesielt god ut på smak, så den fikk stå helt i fred. Den var jo veldig liten også, i alle fall. Ellers var det ingen spiselige, men blei nå blå på tunga (blåbær altså, ikke soppen) og en del multer var der også. Men null i bøtta, alt gikk i sluket.

Tredje plass, bingo! ;D

Ikke alt var like stort, men stilig. Har ikke funnet sånn før, så det var artig å se hvordan de står i skogen. Vanligvis ligger de liksom i sånne kasser i butikken...

Denne her var også veldig kul, men rett og slett for fin til å ta med seg. Og det er vel like bra, man blir vel ikke helt god i magen om man spiser den derre...

Blomstrer 3. august 2011

2011-08-06T18:44:00.000+02:00

Denne har jeg ikke sådd i år, heller ikke i fjor. Den kom likevel opp i grusen - og er veldig fin. :) Må ha sådd seg for to år siden, da hadde jeg den i krukke. Kult!

En søt geranium som dessverre er plassert midt inni noe store greier, så den vokser seg ikke helt til. Må få bedre vilkår etterhvert, den er jo hypersøt.

Denne her dukket uventet opp i det ene Magnarbedet. En ridderspore jeg overhodet ikke kan huske å ha sådd eller plantet. Men fin farge på den også.

Frodig i Magnarbedene for tiden. (Så må jeg huske å kappe den høye der før den frøer seg overalt.)

Helt inni genibedet kom der også opp en fin ridderspore. Dessverre bak så masse annet at den ikke vises særlig godt. Denne har jeg imidlertid plantet der, nå må jeg bare flytte den litt lenger fram så jeg får sett den bedre til neste år. Enda finere farge enn den forrige! :)

Vikan i Bø i Vesterålen

2011-08-06T18:19:00.001+02:00

En gråsisik som antagelig ikke hadde helt lært å fly ennå, fikk vi sett på ganske nært hold. De er jo slett ikke bare grå!

Da vi kom til lykta, måtte det selvsagt skrives i boka.

Ute i Vikan er det jettegryter i forskjellige størrelser og fasonger. Det skulle være ganske så fjæra sjø da vi var der i dag, men likevel kunne vi ikke se de som er lengst ned mot havet. (Som oftest nedi vannet.) Været gjorde også at det var ganske fuktig her og der på steinene, så det var litt skummelt å gå noen plasser.

Etterhvert som vi kom utover fikk ungene som var med mer lyst til å gå videre (steinfjære ER kulere enn grusvei og sti på gress, helt enig). Så vi gikk helt ut til Flaskfôret og fyret der. Her blåste det imidlertid svinkaldt på denne gufsedagen, så det ble et kort besøk.

Masse kul stein. Her en kort kjeks- og bruspause, for returmotivasjon...

En diger snegle hadde krøpet opp på et lite strå, det må fotograferes! Skynd på, før den hopper ned igjen!

Kule dråper

Rett opp og rett ned, Galten

2011-08-06T17:55:00.000+02:00

Galten ligger rett opp fra Sigerfjorden. Dette skiltet er i så måte helt riktig... Jeg mener å ha vært der oppe en gang før med å ha gått opp fra andre siden, men ingen av de andre som var med den gangen husker turen så jeg er blitt litt i tvil. ;) Denne gang gikk i hvert fall turen opp fra Sigerfjord. Parker i nærheten av kirka, gå opp veien mot Lihallen, og så er det skilta og fin sti helt opp, gjennom litt woodland - bregner og forskjellig.

Underveis er det mye skog og sånt en god stund. Det er fint på den måten at da ser man ikke hvor langt det er igjen (veldig bra for utålmodige sjeler!) hele tiden. Ikke helt like fint at den tar unna det meste av vind sånn at det blir inni helsikes varmt selv om det blåser iskald, kraftig vind ute, men. Når man får et gløtt ut gjennom skogen, så er det jo veldig fint også på turen opp, da. :)

Etterhvert kommer man over skogen, det blir mer lyng og tørrere, og skiltinga fører også bortover istedenfor oppover... Da nærmer man seg framme.

Røsslyngen er kommet i blomst. Hvit er ikke så vanlig å se, men det finnes. Var veldig flott ilag!

Enkelte ganger hender det at man finner røsslyng med hvite blomster. Disse plantene tillegges forskjellig betydning. I utlandet anses slik røsslyng for å være lykkebringende, mens det fra Norge (Langesund) er blitt sagt at ”der en finner hvit lyng, har det foregått en ugjerning”. I Sverige finnes det ellers en forestilling om at det bringer uhell å pynte med røsslyng innendørs.
(Urtekildens planteleksikon)

"Oppå" Galten er det egentlig ingenting, bare flatt, noe vardegreier, klippetang (noen må jo ha et klipp i noe for å gå i marka), bok, søppel og sånne remedier. Og utsikt heimover! Bortafor brua der. :) Det blåser så masse i dag at det var flere seilbåter utpå - MED seil til og med - og man kunne godt se helt herifra at det gikk hvitt utpå. Men så har de jo kulingvarsel for hele helga, så det var vel å vente.

Andre veien ser det sånn her ut.

En sommerlig tur på stein

2011-08-02T23:57:00.000+02:00

I passelig desperat jakt på noe klatrebart etter masse regn i Vesterålen her tidligere og dermed utelukket med klatring her, forlot jeg og en medsammensvoren området og satte kursen mot Lofoten. Et litt risky prosjekt! Der hadde det nemlig ikke klarnet opp, så vi risikerte å gå glipp av en finværsdag heime uten en gang å få klatre. Velvel, her blei det uansett ingenting på våre våte klatrefelt, så vi tok likevel sjansen.

En kjapp stopp i Svolvær, og en titt opp på Svolværgeita. Det var folk på toppen! Når de som må ha startet tidlig på dagen var oppe, måtte det i hvert fall gå an nå? Hurra! Ikke bomtur likevel? Det var bare en måte å finne det sikkert ut på - vi skulle gjøre et forsøk.

Svolvær i bakgrunnen, kirkegården nedenfor, henger i en passelig tynn "tråd" - litt skeptisk?

Ikke mer skeptisk enn at man fortsatte videre oppover. Svolværgeita er passelig mosegrodd (egentlig er det vel lav, ikke mose, men lavgrodd har jeg aldri hørt om), men der rutene går er det slitt vekk så det er nesten en slags "vei" oppover. Og knuskende tørt var det, finfine forhold.

Stakkars bissevoven hadde noen plassert i solsteiken. Det vil si det var sikkert overskya da de satte den der (velger jeg å tro) og så klarnet det opp, men likevel. Den ble stående der veldig mye lenger enn den burde!!! Regnet jo med de bare var bak en busk og tisset eller noe, men da må de ha vært fantastisk dårlig i magen i så fall. Fy.

Tilsynelatende litt mindre skeptisk etterhvert - selv om det blir mer og mer vanskelig oppover, egentlig. Det synes jeg er helt ypperlig, at man slipper å få det vanskeligste rett i fleisen med en gang. :)

"Ka e det du sæma me?"

"Æ tar bilda skjønn du vel, det e jo så fint!"

Dette var vel oppe på sofaen, sånn passelig midt oppi. Vi hadde flaksen på vår side denne dagen. Ikke bare klarnet det opp værmessig og ble aldeles flott solskinn hele klatreturen nesten, men vi hadde kun et taulag foran oss - ingen bak. Så vi kunne slenge oss ned på sofaen og innta mat og drikke i fred og ro, helt uten stress. Aaahhh... Ja det gjaldt jo forsåvidt hele turen opp, det. :) Helt ypperlig.

Det ser kanskje litt bratt ut og sånn, men om man ikke har det travelt så er det egentlig mindre slitsomt enn å gå en vanlig fjelltur. Her ser vi sofaen (og meg) ovenfra.

Ca. samme motsatt vei... Egentlig ganske flatt fjell, bare at det er sånn oppover-flatt på en måte... Men fine sprekker å holde i.

Flott utsikt til Skrova!

Morsk, uten at jeg helt husker hvorfor. Tror det var noe med den taudriten eller så var det en travers der antagelig... Jeg er ikke godvenn med traverser, nemlig.

Når det plutselig kommer et fly like mye "forbi" som "over" får man litt høydefølelse om man ikke hadde nok fra før...

Cruxet er oppafor den hodeløse mannen her. Det vanskeligste på ruta, i hvert fall for korte folk.

Utsikten er blitt enda bedre, og det må selvsagt fotograferes igjen.

Oppå det ene hornet. Heldigvis har det ramla en blokk ut av det andre, så det er ikke lenger så aktuelt for folk å hoppe over der sjøl om en og annen "tulling" (anførselstegn for å være grei) fortsatt gjør det. Det viser seg forøvrig at jeg egentlig ikke bryr meg om å være på toppen, det er turen opp jeg er interessert i. Når den var over så var det jo ferdig. Der var jeg oppå et slags horn som hadde et par kanter og den siste kanten var skråen jeg satt på... Eller lå, mest. Vel, jeg har vært oppe. Det ser sånn her ut der.

Og jeg har rappellert ned på andre siden. (Det er altså å dingle i et tau mens man heiser seg ned.)

Alle mannfolkene jeg så innom toppen gjorde sånn her, for å bli tatt bilde av. Så ingen andre damer der, så jeg vet ikke om damer også gjør sånn men jeg gjorde nå ikke det. Så hvis det finnes en dameseremoni så lærte jeg ikke den.

Etter rappellen ble det stopp. Der var det nemlig tre damer på tur opp, mens fire menn ventet nederst. Heldigvis fikk vi rappellere videre ned når de tre damene hadde kreket seg opp her. Det var i grunnen godt med en pause i skyggen, etter en (nesten) hel dag i sola.

Nydelig fint på baksida av geita, sett mot Skrova! Litt skjev horisont men på tur nedover må det være lov å være litt ute av kurs...

Nå var tåka på tur, den kom veltende over fjellene. Ganske stilig egentlig.

Ha det fjellet, takk for turen! Her ser vi siden hvor vi rappellerte ned.

Veldig flott dag, det lønte seg virkelig å ta en sjans.

Buketter fra hagen

2011-08-02T23:20:00.002+02:00

På tide å samle inn litt blomster fra hagen igjen. Da går jeg ut i hagen og henter, ikke så lett å få det til å "gå opp" til slutt. Menmen, det er koselig med blomster inne uansett om det blir fint eller ikke. :) Her er det en Digitalis lutea (gul stauderevebjelle), blomkarse og noen limegulgrønne blader fra en bladplante jeg ikke husker navnet på.

Uklart bilde. En hvit ridderspore, malurt, rød stjerneskjerm og en blomsterstand (knopp, egentlig) fra en løk jeg heller ikke husker navnet på. Den var litt kul egentlig, skulle blitt brukt så den kom bedre fram, men.

Ringblomster, to sorter malurt, rødkløver, rødbladet alunrot og de rosa blomstene på en mjødurt.

Malurt, variegerte blomkarseblader, kuletistelknopp, nellik og et strå.

Blå ridderspore, malurt, en blålilla sak fra pallekarmene jeg ikke vet hva er - og frøstandene til den kule Saxifragaen.

Rose, blomkarseblad og fjellflokk.

Bær av hyll, blomkarseblad og en bladsak fra pallekarmene jeg ikke husker hva er...

Rose, rosa lupin og en staudestilk som jeg ikke aner hva er for den har jeg hatt i sikkert fem år uten at den noengang har blomstret...

Blomstrer 1. august 2011

2011-08-02T12:04:00.002+02:00

William Baffin foran en slags malurt.

Ringblomster i forskjellige varianter.

Knallrød, hva heter disse igjen?

Ikke mye igjen av akeleiene nå. Hersens larver!

Lupin BEP. Rød og gul, veldig flott.

En navnløs Gentiana (søte).

Nellik, egentlig mer mørkerød enn på bildet.

Stjerneskjerm.

Den andre blodtoppen ble rød! Da har jeg en rød, og en hvit, stilig. :)

En av importliljene, glemte å notere navnet.

Ridderspore Funeral parlours. Med en blå bakom.

Sløken vokser og trives fremdeles. ;)

Fisketur på fjorden

2011-08-01T22:59:00.001+02:00

En tur på fjorden i går for å få fatt i noe sei. Denne båten lå utpå og hadde fått litt, men det var visst ikke det helt store. Og nei, det viste seg at det var ikke noe storfiske utpå denne dagen. Tre timer etter vi gikk ut, hadde vi fortsatt ikke fått noe på.

Han her hadde ikke en gang tid til å hive ut noe snøre, strøk rett forbi i full fart uten å se til siden. (LITT misunnelig på at han padla og ikke jeg - men på den annen side - det var JEG som fikk sjølfiska, fersk sei til kvelds, he he.)

Fantastisk flott lys og spill i skyene hele kvelden.

Og joda, som det står ovenfor så blei det sei til kvelds, stekt og go. Molter med fløte til dessert. Stappmett.

Himmelfargetid

2011-08-01T22:26:00.004+02:00

For noen timer siden ble det august. I åttetiden gikk sola ned bak åsen. Den er kortere og kortere oppe for hver dag. Bær modnes i marka og i hagen. En kollega rapporterte om sopp i marka, også. Det betyr - det er i ferd med å høstes.

Det innebærer imidlertid ikke bare at sommeren er i ferd med å forlate. Det innebærer også at disse nydelige fargene dukker opp på himmelen. I går var himmelen helt i brann i nord. Fotoapparater klarer ikke å gjengi det i det hele tatt, men dette er noen hint av det.

Helt fantastisk rått. Og dette er vel bare starten. Husk å kikke utover hver kveld framover, folkens, ellers kan dere gå glipp av sånt som dette her.

Buketter fra hgen

2011-07-19T23:53:00.002+02:00

Malurt, ridderspore, ringblomster.

Hansarose, rødkløver, fjellflokk.

Fjellflokk og ringblomster

Samplantningstips?

2011-07-19T12:07:00.001+02:00

Denne fiolsaken her er hentet fra grusen på parkeringsplassen, og plassert i en krukke. Den blomstrer meeeget villig, sikkert siden den egentlig er et slags ugress. Men den er da søt? Så hva så om den ikke er foredlet på alle mulige vis, og kjøpt fra en butikk. Heller en med masse blomster, ja.

Sjekk også den meget snedige underbeplantningen her - den slyngende saken som henger nedover. Dette er jo det man prøver å få til? Joda, den hersens vassarven kan tydeligvis ha en misjon den også... He he he...

Det er kanskje dette man kaller hell i uhell? Synes dette ble en av årets fineste krukker. :) (Mulig det sier mer om de andre, men dog.)

Klatretur til Kalle (i Lofoten)

2011-07-18T23:11:00.000+02:00

Klubbtur til Kalle med Vesterålen Vertikal. Dro litt tidlig for å kunne ta det med ro og slappe av, det innebar teltliv. Velvel, har man telt så kan man jo bruke det. Som vi ser er det sånt klatrere gjør - her var massevis av telt rundt om. Utedassen var til og med veldig ok til å være utedass. (Og betydelig bedre enn buskas.)

Lørdag formiddag - resten av gjengen lot vente på seg, men vi som var kommet gjøv løs på "Butter fingers" (tror jeg det var).

Enkelte visste å komme akkurat i tide til å få med seg starten hver dag. ;) Her kommer Istvan opp siste sprekka på ruta mens Karl Helge sikrer - og jeg paparazzier litt fra toppen av blokka.

Pause...

På andre siden av bukta holdt noen på med ei jækla kul rute - når det ikke var veldig lavvann måtte man rett og slett rappellere seg ned for å kunne klatre opp igjen etterpå... Kult prinsipp!!! (Tror det ble ca. her)

Denne her så veldig kul ut, men det var drittstein å sette sikringer i, så vi droppa den likevel.

Resten av gjengen var etterhvert også ankommet, og etter litt opp og ned og delvis klatring i steinur, fant vi dem ved Dammen. Astrid sikrer Tone som klatrer, mens Roar tar bilde. Her lunsja vi og klatra litt, før vi returnerte og møtte familien med unge, så mor også kunne få klatre. Dammen anbefales ikke om man skal ta med seg småttiser, (veldig) ulendt adkomst.

Lilleveggen var imidlertid grei å komme til, så her kunne mamma Marta klatre sammen med oss, mens Kristian fulgte nøye med sammen med pappa Istvan.

Dag to. Ikke bare klatrere synes dette er et fint område, inne i vika her lå det en båt mens to stykker snorklet rundt langs bergene. Så egentlig ganske fristende ut!

Istvan leder opp.

For de som ikke ser det, så er dette altså et monster inni steinen!

Det var nesten blåere enn blått!

En spooky stein til, her er det flere små monstre!

Blomstrer 18. juli 2011

2011-07-18T22:08:00.001+02:00

Denne her er interessant! Jeg har hele tiden trodd at det var en Salpiglossis (prakttrompet, ettårig) - men så kommer det nå ut denne blomsten her? Myyystisk! Noen som kjenner den? Bladverket var ikke så helt ulikt Salpiglossisen, nemlig, skimtes i bakgrunnen.

Centaurea bagadensis blomstrer nå skikkelig. Ikke sikker på om den er kulest i knopp, halvveis ute eller i full blomst. :)

En lilje som blomstrer, ser litt dobbel ut? Og nesten gul... Men ikke mer enn at det tåles. :)

Dette er en kanadisk rose, som blomstrer noe allmektig når den hiver seg rundt. Dette er den aller første som slår ut, så nå er det like før showet starter!

Det er ikke mange revebjellene jeg har i år, men denne her står i genibedet og blomstrer i en lekker ferskenrosa farge!

Denne mørkeblå riddersporen står i samme bedet, den synes jeg er flott farge på.

En villnype fra Rambergåsen står i septikbedet.

Rosa moyesi blomstrer fortsatt, denne blomsten var jo nærmest perfekt?

Den saxifragaen her blir veldig flott! Men obs, den sprer seg en del om den får frø seg. Kan ellers anbefales.

Akeleiene er snart avblomstret, men denne her står på maksblomstring nå. Lurer på om denne her har noe spesielt navn, for bladene ser litt små og annerledes ut enn på de vanlige? Og så er den ikke så kjempehøy heller. Noen forslag?

Intenst rød akeleie, veldig flott! Men var blitt liten nå, bare et par blomster. Håper den overlever til neste år også, liker den.

Denne riddersporen er jeg litt sur på. Funeral parlours, eller noe sånt. Den skulle liksom være svart eller grå. Velvel, det synes ikke jeg den er. Bare stygg med de svarte greiene inni.

Oransje ballblom med spisser inni! Det ante jeg ikke at jeg hadde. Enda verre - jeg har holdt på å luke den vekk... Den kom nemlig midt inni Geranium farreri, og der skulle den jo definitivt ikke være... Men så mistenkte jeg at den var noe kult feilplassert, og jammen meg var det dét! :D

Geranium fra tilreisende søring, navnløs. Men fin!

Lilje som blomstrer, kom seg ikke ut av drivhuset først. :S

Det gjorde visst ikke denne heller...

Gentiana! Flott liten sak! :)

Blomstrer 9. juli 2011

2011-07-10T19:59:00.005+02:00

Sukkerertene har såvidt akkurat begynt å blomstre, men bare de hvite så langt. Fin den også!

Gressløken må snart være ved å blomstre av, også den hvite varianten.

Peon blir også enda finere etter litt regn.

Det samme med blader...

Hansarosa blomstrer også nå, og dufter nyyydelig.

Blomstrer 8. juli 2011

2011-07-08T20:34:00.002+02:00

Primula, ble sådd som en waltonii og er kanskje det? I hvert fall fin.

Blodtopp (Sanguisorba) som ikke blør så veldig. Muligens en canadensis, leiter ennå etter lapp.

Geranium, denne blir høy og flott.

Blomstrer ikke riktig ennå, men er steikanes kul allerede. (Centaurea bagadensis)

Blomstrer 7. juli 2011

2011-07-08T01:40:00.002+02:00

Nomocharis nå med to blomster. :) Like fine begge to.

Det store monsteret er i ferd med å avsløre seg for godt.

Dicentra peregrina nå med litt flere blomster. Kanskje blir det frø til og med?

Blomstrer 4. juli 2011

2011-07-04T22:56:00.001+02:00

Dianthus som blomstrer for første gang. Søt.

Saxifraga

Primula sieboldii

Småhjerte, litt mer rød enn vanlig.

Akeleie - Aquilegia buergeriana.

Den mystiske kjempen - Angelica gigas?

Jippi! Det var en Nomocharis!!!

Humle, summ summ

2011-07-01T20:23:00.000+02:00

Nesten umulig å få vettuge bilder av.

Tok maaaaasse bilder for å få disse...

Som egentlig bare er passelig skarpe...

Og heller ikke som jeg hadde tenkt.

Merkelig. Må øve mer.

Blomstrer 1. juli 2011

2011-07-01T20:20:00.000+02:00

Geranium pratense, høy og hvit geranium. Synes den er flott, gleder meg til alle disse knoppene springer ut!

Silene asterias. Den er flott synes jeg. Kommer på høye stilker, sånn at den kan slenge litt innimellom andre planter, også. Lett å så også, egentlig. (Prikla noen her om dagen faktisk.) Får massevis, massevis med frø. (Godt mulig jeg har noen, om noen er interessert. I hvert fall får jeg det til høsten om der ikke er igjen fra i fjor.)

Tror de fleste irisene viser seg å være denne her... Kommer et irisinnlegg seinere, så man kan sammenligne.

Ormerot, og ridderspore i knopp. Blir denne mørkeblå tro, eller hvordan var det med den. Husker jammen meg ikke - men knoppene er kule! Da blir sikkert blomsten også det. :)

En påminnelse om å samle frø... Primula calderiana. Har blitt stor, setter sikkert masse frø!

Mysteriet nærmer seg en avsløring... En del har tippet Angelica - men hvilken Angelica da, tro? Hmmm... Vi får se. Spennende.

Stappfull akeleie sammen med jonsokblom.

En gladiolus! Fin!!! Står i potte, må finne egnet plass til den. Fiiin!

Denne rosa blomstrer endelig skikkelig. Stjålet fra en grøftekant ved gangveien, etter ei hagevandring et år. Mulig jeg er den eneste som fikk den vi skulle, flere av mine medsammensvorne melder om rosa blomster... Vel, min er blodrød! Hurra!

Annen vinkel, like fin...

Denne var ganske full? Akeleie.

Husker ikke-geranium, men den har kule, hårete knopper.

Paeonia anomale er avblomstret. Kul nå også, om man ser etter.

Ååååå, denne er ny! Hva blir jeg tro??? Kaaaaan det være en Nomocharis tro? Noe kult er det i hvert fall!!!

Aquilegia, trodde det var "green apples" men kanskje ikke? Den er da veldig hvit? I hvert fall er den i praksis frøekte og det er sjennialt! (Mulig den ikke er helt frøekte men man ser i hvert fall lett på bladene selv fra de er små, hvilke som blir sånn her.)

En søt Veronica. :)

Gråvær, himmelvær

2011-06-30T22:52:00.000+02:00

Det er ikke knallvær for tiden, faktisk så jeg ikke over til andre siden av sundet da jeg sto opp om morran i dag. Nå har det klarna litt, men fortsatt er det grått. Men se på hvilken kul måte det er grått på da! Sleit med lite lys da jeg var ute og tok blomsterbilder litt tidligere (da jeg også tok disse), men like etter jeg gikk inn kom sola gjennom (typisk nok). Akkurat sånt vær er det nå.

Litt stilig, på en måte?

Blomstrer 30. juli 2011

2011-06-30T22:45:00.002+02:00

Mertensia pterocarpa. Egentlig er det bladene som er fine på denne, så jeg vet ikke helt hvorfor jeg lar den blomstre... Men den har fine blomster også, da. (Frøer seg en del.)

Denne fylte geraniumen er flott. (Bladet tilhører imidlertid en burgunder en!)

Iris ved drivhuset.

Forsvinningsprimula, nydelig sak med ganske store blomster egentlig. (Primula sieboldii, antagelig.)

Og disse primulaene som blomstrer nå, dufter himmelsk!!! (Antagelig Primula alpicola - eller sikkimensis?)

Syrin er ikke vårblomstrende selv om jeg har det med å tro at den er det. Nå er den endelig i full gang med blomstringa - da bikker vi straks over til juli!

Ridderspore i kirsebærtreet.

Innimellom alt ugresset blomstrer denne søte alliumen. :)

Knall blå valmuesøster. De lilla-aktige er ferdige nå, men denne blå står fortsatt.

Alunrot - Heuchera - flott bladverk.

Iris. Egentlig mørkere enn på bildet. Knoppene er omtrent svarte. Helt lav - nydelig sak.

Blomstrer 27. juni 2011

2011-06-27T23:01:00.000+02:00

Denne etasjeprimulaen er like fin som før! Nydelig farge.

Sommerlig akeleie.

Gressløk som blomstrer hvitt. (Vanligvis i lilla)

Akeleie Black Barlow

Seiersløken blomstrer også nå.

Den fineste i steinhaugen.

Blomstrer 24. juni 2011

2011-06-24T14:03:00.000+02:00

Kosakkveronica er jo bare fin!

Denne lille, lysegule valmuen legger de fleste merke til. Knall lysegul.

Dette trodde jeg lenge var den derre toårige saken som dufter så godt. Men, den kommer jo igjen år etter år på nøyaktig samme plassen, og frør seg ikke heller. En eller annen floks? Er i hvert fall omklassifisert fra toårig til staude.

Fylt, blå geranium, fin.

Irisene har begynt å blomstre nå, sånn helt plutselig. Denne står ved drivhuset.

Duftende primula!

Denne luringen har jeg ganske nettopp (syntes jeg) erklært liv i, trodde den var gått ut i vinter. Plutselig står den der med blomster! Tøffing! (Basunblomst)

Forsvinningsprimulaen min, akkurat i gang.

Yndlings-akeleien.

Et par speisal-gressløk fra Stephen.

Iris (clarkei?)

Strandkål

Sightseeing

2011-06-21T23:44:00.000+02:00

En liten sightseeingrunde i går ga dette bildet her.

Litt nærmere... Stygge andunger? Nei, søte svaneunger. :)

Her er styggere andunger, men ganske søte de også.

I Nykvåg og Hovden er det ikke som før i tiden, men noen krykkjer hekker det fortsatt der. Men det har blitt veldig stille med tiden, før var det jo et helsikes alo straks man kom ned til bebyggelsen, jo.

I Hovden står denne her. Ja de kaller det en skulptur, den har sågar fått seg et navn - Ræk III. Husker ikke helt hvor mange plasser de har stillet rækting opp på lignende vis, men det er minst fire tror jeg. Vel, det tar seg vel bedre ut enn når det ligger planløst slengt utover av alskens uvær. :)

Blomstrer 14. juni 2011

2011-06-15T10:42:00.001+02:00

Villpion - Paeonia anomala, i ferd med å sprette ut. For første gang! Alt opp fra frøplante.

En lappløs, piggete valmuesøster (Meconopsis).

Og en lappløs primula som er veldig fin. :)

Geranium farreri! (Ikke ferrari...) Helt lav, store blomster, fantastisk flott!

Dicentra peregrina! :D Selvsådd, blomstrer for første gang. En blomst er kommet ut, det er noen få flere underveis også. :) Veldig, veldig kry!!! :D

Klubbeveps

2011-06-13T11:56:00.000+02:00

På tur i går kom det summende et digert beist, som viste seg å være denne her. Klubbeveps er det vist, en Cimbex femoratus har jeg blitt fortalt. Stilig kar! (Så lenge den ikke så ut til å være blodtørstig, så...)

Her kommer avsløringen!

2011-06-13T11:48:00.001+02:00

Wulfeniaen så mange av dere likte så godt var alene på bildet sist. Her er ny versjon, av hele "sammenplantningen".

Lenger opp i bedet står syregresset i full blomst.

Og i Magnar-bedet er vel denne rett og slett i ferd med å blomstre av?

Tar med en ny versjon også av sommerbildet med valmuesøster og ormerot - en engsoleie inngår egentlig i den sammenplantningen også...

Rød jonsokkblom har jeg også. Riktignok har jeg latt den stå der med vilje for jeg synes dette eksemplaret har så kraftig, fin rosafarge på blomsten - men likevel. Folk som kommer innom hagen vil sikkert tenke at der har jeg vært sløv i lukinga...

Også alpeklematisen har en engsoleie i blomst, i forgrunnen.

Denne geraniumen har ikke blomstret ennå, men selv om den hadde gjort det ville jeg neppe tatt med humleblom, forglemmegei (de får forsåvidt også stå der med vilje for jeg synes de er søte) og brennesle på bildet.

I steinhaugen tok jeg heller bilde av de tuene som IKKE har en sånn geitrams midt oppi...

Fin hekk? Noen som ser? Joda, det er en skjermleddvedbusk inni den derre hundkarven en plass... Blomstrer faktisk den også, men den kom litt bort...

Denne hekken har jeg heller ikke luka. Engsoleie, de derre trådfaenskapet (snelle?), en akeleie, høymole og litt sånn forskjellig... Men jeg kommer sikkert til å ta bilde av den krypjonsokkollen uten disse andre, når den begynner å blomstre... ;)

I jordbærlandet blomstrer det også fint for tiden...

Denne også, midt i jordbæra...

I ventebedet er lilje sammenplantet med snelle og blomstrende levermose.

Og så denne her da, brennesle. Den er riktignok plantet der med vilje - i kassen ved siden av blomstrer en løvetan.

Og denne her i plenen er allerede ferdig...

Denne er jo søt, men i grusgangene skulle det nå egentlig bare være grus...

Joda, det er da frodig!!!

Blomstrer 12. juni 2011

2011-06-12T13:53:00.000+02:00

Heggen står i full blomst, passelig sidelengs i denne nordavinden. Håper det roer seg snart.

Klokkevalmuesøster (Mec. quintuplinervia), narcisser og en spesialrogn med fine blader.

Blå valmuesøster, ormerot i bakgrunnen.

Blå valmuesøster også ved drivhuset. Men ikke helt den samme.

Anemone, baldensis tror jeg.

Tagetes, mest rød denne her.

Bjørnerot.

Gressløk, men ikke helt den vanlige, denne her kommer fra Stephen og har ett eller annet fancy navn.

Den hvite månedsjordbæra har begynt å blomstre.

Det blomstrer i steinhaugen også.

Denne her må kunne kalles blomsterrik?

Definitivt blomstringstid i steinhaugen.

Altai-akeleien er også blomsterrik.

Og endelig har alpeklematisen blitt så stor at den blomstrer. Nå blir det litt oppover denne armeringsveggen også før sukkerertene har blitt store nok til å dekke. Men den må nok holdes litt i sjakk så den ikke tar helt over - klematisen, altså.

Blomstrer 10. juni 2011

2011-06-11T00:38:00.000+02:00

Narcisser

Wulfenia

Mer narcisser

Blålilla valmuesøster. Denne kommer først av de store.

Vårakeleie har blitt omfangsrik!

Litt flere narcisser...

2. kveld på fotokurset - praksis

2011-06-07T23:20:00.001+02:00

Hagelaget har fotokurs.

I kveld var det 2. gangen. Litt oppsummering fra første gang, litt nytt - og så bar det ut for å prøve lærdommen i praksis!

Ut i en hage så klart...

Antagelig har vi en sånn her på auksjonen i hagehelga, fin den.

Tok ikke bare bilde av plantene, de andre deltakerne på kurset var flotte motiver.

Regnvær gir lite lys, men dråper gjør seg jo flott på bilder da.

Denne likte jeg.

Og denne var så kul at den får avslutte kvelden! :)
(Det var altså ikke min hage vi fotograferte i.)

Blomstrer 4. juni 2011

2011-06-04T19:51:00.001+02:00

Denne akeleien er virkelig flott. Skal akkurat til å blomstre nå, dere ser fargen. Nesten hvit - men ikke helt, den er såviiidt, litt rosa i også. Nydelig!

Fritillaria nigra er vel snart avblomstret så den må med igjen...

For den er så fiiin... Magnar Aspaker kommer på hagefestivalen og skal snakke om Fritillaria lørdag 18. juni kl. 12.30, om noen vil høre mer om disse flotte løkplantene!

Denne her har det skjedd noe rart med. Det er en klokkevalmuesøster, Meconopsis quintuplinervia, skal egentlig se sånn her ut.

Denne søte primulaen (ingen som har tips til navn?) blomstrer fortsatt. Må satse på å få samla frø av den antagelig, den er så nydelig fin.

Sopp i forsvinningsprimulaen...

Den fylte, rosahvite aurikkelen er ikke mindre pen etter regnvær.

Vårakeleien har begynt!

Det har også den fiolilla-aktige valmuesøsteren. Flott sak!

Andre blomster 29. mai 2011

2011-05-29T19:32:00.000+02:00

Dicentra peregrina kommer til å blomstre for første gang snart. :) Jeg er SÅ spent!!!

Ikke like spent på klokkevalmuesøster, Meconopsis quintuplinervia, men den er nå også fin. :)

Den fylte hvitveisen står nå med mange blomster.

Har glemt hva dette var for en narciss, men fin er den. :) Ikke så stor.

Også en fin narciss i blomst nå. :)

Aurikler/primula i blomst 29. mai 2011

2011-05-29T14:17:00.000+02:00

En gammel "tante Tordis-aurikkel".

Muligens også en "tante Tordis-aurikkel", den har vokst seg så stor at jeg ikke finner lappen før jeg spar den opp, men den står i det området som de auriklene ble satt.

Farge, ukjent opprinnelse.

"Rød" kuleprimula. Flott.

Denne står midt i et felt av aurikkelen under, skjønner ikke helt hvordan den har sneket seg inn der... Men den er fin.

Disse som står rundt er mer hengende. Men dufter aldeles deilig!!!

Denne står litt bortafor - er ganske lik egentlig, men mer opprett i blomstringa.

Primula fra Tromsø-turen. Har holdt på å drukne under en lysegul primula som har vokst seg ENORM, men jeg fant den og har nå berget den. (Derav full av jordsøl...)

Denne har jeg hatt nærbilde av før, men den er like søt fremdeles. :)

Fin denne også?

Og her er den blå!!! Den er blå! :)

Aurikkel med litt mer sånn klokkefasong på blomstene.

En fylt en med Konkel-opprinnelse. :) Konkel er så snill!!!

Sånn ser blomstene ut når de er straks på tur til blomstring. Stilig.

En ganske mørkeburgunder en, med litt sånn ruflete kant på blomsten. (Roald-aurikkel)

Denne er også litt mer sånn klokkeformet, men noe mer gammelrosa i fargen enn den andre.

Roald-aurikkel, denne synes jeg er aldeles skjønn.

Konkel-aurikkel, dette er antagelig et forsøk på å fylle seg... Blir sikkert full til neste år?

Mørkeburgunder med lys kant.

Show-aurikkel fra Konkel. Tøff!!! Grønnbrunsvart.

Muligens samme som den med lys kant litt over, men denne har mer markert kant - kan være for den er kommet litt kortere eller lenger i blomstringa.

En allmektig blomstrer! Tror denne også er en "tante Tordis-aurikkel".

Denne her har bare helt psyko-farge!!! Det er faktisk sånn her den ser ut.

Nyyydelig...

En "Ole spesial" primula...

Denne er umerket, står i potte.

Dette skulle være en Primula handeliana, men det ser det nå ikke ut for?