De forunderligste ting kan skje

Jeg synes trane er en stilig fugl. Skikkelig stor er den. Da vi kjørte i Sverige, så vi noen traner. Jeg gikk ut av bilen for å ta bilde av to som sto langt borte på et jorde - de vi først hadde sett ganske nærme hadde stukket av, så disse SKULLE jeg ha bilde av. Da jeg kom ut av bilen hørte jeg et helsikes spetakkel. Fanden tenkte jeg med meg sjøl, der har de sett meg og flyr - kasta opp apparatet i hui og hast for å få bilde mens de fløy av gårde. Men nei, det var noe helt annet og forunderlig som skjedde... Det verste er at det ser ikke ut som de så det en gang, jeg tro de bare sto og skvaldret!!!

"Har du hørt, tranegjengen borti gata her, de blei så plaga her for en straks siden. De måtte stikke av til slutt!"

"Hva er det du sier, var det reven som var innom kanskje? Han er jo stadig vekk og forstyrrer."

"Neida, reven har ingen sett på lenge, nei dette var noen turister som fløy rundt med et fotoapparat."

"Åja, det var de som kjørte forbi her for litt siden det, de var visst norske så jeg på nummeret."

???

Jeg er sånn passelig glad jeg hadde fotoapparat, ellers hadde vel ingen trodd meg.

Har du sett potetblomsten? Se her da!

Vi har en tendens til å bare kikke i bedene,
på de blomstene som er der.

Men de er da fine, potetblomstene også? I potetlandet?

Husker ikke hvilke blomster som hører til hvilken sort potet. Men det er litt artig å se synes jeg, at det også er forskjellige sorter potetblomster.

Vi har Troll, Asterix, Svenskpotet, Rødpotet, Pil (mandel), Blå Kongo

Har du funnet en favoritt hos deg?

Potet heter forresten Solanum tuberosum på latin.

Bildet over er ikke av en potetblomst, men en slyngsøtvier (Solanum dulcamara). (Potet er også i søtvierfamilien.) Det ser man vel på blomsten, forsåvidt. Veldig fin den også.

De ligner da litt på potetblomsten, disse også? Bare fargen som skiller litt? Dette er tomatblomster. Tomaten er nemlig også i slekt med potet og slyngsøtvier, og hører til søtvierne den også. :) Jeg mener å ha lest en gang at man faktisk kan pode tomat på en potetplante, og slik få avling både over og under jorda. Ikke så gjennomførbart med de lave temperaturer vi har her, men det er jo en litt artig tanke.

Og så artig at de egentlig har fine blomster, disse vi bare går forbi og ikke legger merke til, fordi det er frukten vi er ute etter.

Tigerlilje (Lilium lancifolium) i runddans

Det året vi kjøpte hage, var jeg raskt ute med å lage meg bed. Hagelaget hadde nemlig planteloppemarked tidlig i juni, og der handlet jo jeg en del. Blant annet var det ei hyggelig dame med grønn hatt som anbefalte meg noe veldig fint jeg ikke hadde hørt om - tigerlilje. Ei lita potte med jord, med et enkelt blad oppi. Jeg turte jo ikke annet enn å kjøpe, he he, og var veldig spent på denne saken som skulle være så spennende.
Jeg plantet den straks ut i bed, men den gjorde ikke særlig av seg første sommeren. Det kom til slutt tre blader som på bildet over, før vinteren kom og den krøp under jorda igjen.

Neste sommer var tigerlilja blitt såpass stor at det kom en stengel med knopper på. En eneste blomst rakk å komme ut før det ble vinter. Men jeg fikk sett hvor fin denne skatten var! Ikke uten grunn at hagelagsdamen anbefalte denne, nei.

Året etter kom det enda flere blomster. Året etter der ble den flyttet, så da ble det ikke noe særlig av den, men løken var fortsatt kraftig.

Og se så fin den er i år! Nå er det lille bladet blitt til to feite blomsterstengler, og se så store blomstene er!

Helt fantastisk smellvakker!
Det eneste litt dumme med denne, er at den er litt seinere ute enn de andre liljene, så med tidlig høst er det ikke sikkert at alle blomstene rekker å komme ut her nord. Sett dem derfor på et varmt sted om du bor i nordlige strøk.

Det kuleste er at den lager disse bulbillene. Det er en slags småløk, en mellomting av frø og løk på en måte, som sitter fast på stengelen oppover. En slik en var det hagelagsdamen hadde tatt av sin plante året før, og satt ned i ei potte med jord. Så kom det et lite blad som jeg kjøpte, og så var vi i runddansen med lilja. For i år er det jeg som setter feite bulbiller i jord, for seinere års loppemarkeder. :) (Faktisk produserer lilja bulbiller allerede før den er såpass stor at den kommer med blomster, virker det som.)

Fortsettelse leveggprosjekt

Her skal det være to felt med armeringsgreier med klatreplanter oppetter.

Her har det kommet vegg i bakkant også. Der den slutter på dette bildet skal det komme en dør, og så skal hele greiene gå helt bort til drivhuset. Om ikke første stormen tar det først...

Levegg underveis

Vi er noe usikre på denne konstruksjonen, foreløpig virker det veldig lite solid. Verre enn et drivhus uten legjerde, er jo et drivhus med legjerde som kræsjer i det ved første storm... Men det skal altså gå helt til drivhuset i bakkant, og så skal det noe skrå greier som skal stive av, og så får vi se.

Her skal det et par felt med armeringsgreier, for klatreplanter oppover. (Der vi ikke har begynt å spikre tre oppover.) Tja, vi får se hvordan det blir. Her i skråen skal det komme grusbed, men det er visst flyttet til neste års plan ifølge en samtale jeg overhørte i dag...

Blomkarser er ikke bare kjedelig

Blomkarser har jeg tidligere tenkt på som en oransje, kjedelig sommerblomst. Men er det i det hele tatt noen av dem som bare er oransje og kjedelig? Jeg har begynt å tvile... Se bare på denne over, de er kanskje oransje, men se de kule bladene! Og et facinerende mønster i det oransje, så langt ifra kjedelig.
Og hva med denne her, som har litt annen fasong på blomstene, og faktisk er rosa? Attpåtil har den blomstret i evigheter, og har virkelig stått på med massevis av blomster. Fantastisk, og veldig lite kjedelig... og veldig lite oransje... ;)

Her er flere farger i kombinasjon, det frisker virkelig opp i en verandakasse. For ikke å si en salat! (Bladene skal også kunne brukes.)

Her er et bilde som viser bedre det kule mønsteret inni, særlig fint på de lyseste blomkarsene. Stilig? Og har du forresten prøvd å knipe av enden på blomkarsens spore, og suge ut nektaren? Har hørt det påstått at det er en god ide.

Denne blomkarsen er da nesten hvit. Så lite oransje som det går, he he. Litt stilig mønster på bladene, egentlig.

Og så denne mørke da. Her ser den mørkerød ut, men den er enda mørkere i virkeligheten. Skikkelig mørkerødbrunburgunder. Og så det oransjebrunaktige inni der som vises også litt utenpå, gir en super kontrast. Den er egentlig bare helt rå. Så laaangt ifra kjedelig.

Blomkarser anbefales. Synes du de høres kjedelige ut, så prøv et par nye sorter. Og ikke minst, ta en nærmere titt på dem. De er virkelig kule, sånn egentlig. ;)

Blomstrer 6. september

Krypende, navnløs Veronica.

Knautia Macedonica

Prestekrage

Hvitløken Alexandria blomstrer på sin måte...

Selvsådd ringblomst

Agurkurten (Borago officinalis) fortsetter

Artisjokk i knopp, med kål foran

Storkenebb (Geranium) farreri

Geranium lambertii

Klematisen i epletreet, får nok nytt klatrestativ neste år.
Den av klematisene som har kommet seg best.

Kubjelle som tar 2. runde for i år.

Den ene morellen som fuglene ikke har spist ennå...

Hansarosa blomstrer og blomstrer.

Cosmosen holder det også gående fremdeles, og
det selv om jeg ikke plukker bort etterhvert.

Blodbegeren har endelig kommet seg.

Nicotiana lime green. Nydelig sak.

Blomstrer 5. september

Dette er en av de fineste storkenebbene (Geranium) jeg vet om. Geranium nanum 'Pink Pale'. Den er ganske liten, og blomstene er så klart som på bildet. Den starter ganske tidlig på sommeren å blomstre, og så holder den altså på helt til det er vinter. Ikke som de derre som blomstrer, og så blir de ferdige og så må man klippe ned og sånt. Neida. Den bare fortsetter og fortsetter. Ikke er den høy og rotete heller, og ikke "flyter" den oppå bakken som noen gjør - neida, den blir ei større tue på skikkelig vis, som andre ordentlige planter. Kjempefin geranigrums, med andre ord! ;)