Strandheia

Skiene mine er ikke klargjort for årets sesong, og det var for mye vind til kajakk. Fottur. Strandheia burde være fin for fottur, ble det sagt. Jaja, men den frister meg ikke på sommeren i alle fall, så kanskje nå på vinteren? Ok.

Første del av turen går, som vanlig, gjennom granskog. Hva er det vi har plantet all denne grana for i Vesterålen, egentlig? Ganske schtøgg. Hørte forøvrig en potensielt kul fugl inni her, men den kom aldri til syne så jeg aner ikke hva det var slags. Men lyden hørtes større ut enn vanlig småpippip.

Denne lappen synes jeg var litt morsom, da. Men noe rein var det ingen tegn til eller spor etter, det var visst bare skryt. (Men det dukket opp fem ryper høyere opp.)

Sola skein ikke fra helt klar himmel, men ho var nå der.

Litt opp i høyden ble det ganske avblåst her og der. Praktisk å gå på avblåste og skare-plasser. Savnet egentlig ikke ski. Avblåst var det fordi det er vind oppi der, logisk nok. Her var det bare å hyre på seg mer klær.

Vel oppe ved varden konkluderte jeg fort med at den umulig sto på toppen, for det gikk da fint an å gå videre oppover derifra. Ikke så fryktelig langt da, men jeg tok ikke dette bildet nedover fra helikopter, for å si det sånn.

Sånn så det ut andre veien. Sommerstid kan man gå til den toppen her også. Her er det nok lurt å ikke gå for langt ut, for som vi ser på bildet har det visst bygd seg opp noen skavler her på kanten. Jeg sjekket ikke hvor langt ut det gikk an å gå, for å si det sånn.

Det viste seg å være 647 meter opp hit, det var jammen bra jeg ikke visste før jeg gikk. Ellers hadde jeg neppe gått... Det var nok langt å gå på føttene i snø.

På tur ned kom det en mann på telemarkski, han var typen som blir eitrende forbannet over at folk tråkker i skisporet, og passer på å fortelle det til fremmede mennesker på sin vei som han anser for å være potensielle syndere. Jeg så på sporene ned det stykket han hadde gått, og fyren er herved erklært en sur, passe frekk fjott uten særlig godt grunnlag for klagen. Det er ikke rart det er nærmest krig mellom fotfolk og skifolk enkelte plasser, når det finnes folk som han der - og helt sikkert de som er verre også.

Men ellers var turen fin! :)

Avsløring! Det man ikke ser...

La ut et bilde i dag, som fikk mye skryt. Og joda, jeg liker bildet sjøl også, synes det ble fint og at jeg var heldig med det. Det dere ikke ser, er det som skjer i forkant. Bildet over her er ikke for å illustrere at jeg tok bildet i kajakk - dette er rett og slett første forsøk...

Her er neste forsøk, da rakk nå fotoapparatet å ta bilde før jeg snudde meg tilbake - men padleren hadde også rukket å padle foran sola og var på tur ut av bildet - i tillegg er det både uskarpt (ser veldig mye bedre ut i sånn her liten versjon) og skjevt...

Her er da tredje forsøk, og utgangspunktet for bildet jeg la ut. Her er padleren plassert som tenkt, men han padlet da veldig i nedoverbakke...

- Men om man retter litt opp, og beskjærer det litt i tillegg, så blir det altså et bilde man får skryt for. :) Det hadde nok ikke blitt særlig til skryt om jeg la ut første forsøk...

I morgen er det mars. Det var nå litt tidlig vår her, egentlig. MEN. Dette er en stær. I fugleboka står det at stæren evakuerer her om vinteren. Denne var her i dag. Siden det ikke er høst lenger, går jeg da ut ifra at det er blitt vår!

Forvirrende vær, flotte motiv

Tromsøpalme mot ubestemmelig himmel.

Det er ikke lenge siden jeg grynnet opp til drivhuset for å måke av taket, men det ligger bra med snø der igjen, allerede.

Blå himmel, svarte skyer - om hverandre. De mystiske sporene i snøen er skjæra, som sitter på bakken, dundrer opp i fuglematen (i leirkrukke hengende oppned) - bokstavelig talt (det dundrer inne når de treffer veggen). Kan ikke være mye mat igjen der nå.

Nesten nedsnødd frøstand. Tror dette har vært en sedum, men det ser jo nesten ut som et lite tre?

Inngangspartiet til marihønehuset er også nedsnødd nå. Huset står faktisk på en pinne...

Himmelflott

 Det er altså ikke mange skyer som er like...

Vi har fått snø!

Sol i snøvær kan bli fint bilde?

I utkanten av en eling, utsikt fra hagen. 

Regnmåleren har ikke regn å måle - og har havnet litt på skakke. 

 Frøkapsler i sol og snø.

Har ikke sjekket om noen har flyttet inn her... 

Med snøen kom også en kjøttmeis og fant fuglematen! Riktignok kom han etter at jeg hadde tatt dette bildet, men... Jeg sverger, han VAR her.

Oppimot Lamlitinden

Lamlitinden, høyeste på Hadseløya. En kjenning ville opp der på lørdag, og jeg kunne få bli med. Hmmm... Trodde formen var slapp, men tenkte å bli med inn dalen så jeg kunne få se opp skaret og veien videre i hvert fall. For på bildet i turlagsboka, er det mye av ruta man ikke ser. Det samme ifra veien, mye blir liggende bakom Sætertinden.

Jo nærmere Hadseløya jeg kom, jo mer mistenksom ble jeg. Det var nå mektig grått? Joda, etterhvert ble veien hvitaktig, og fnugg i lufta. Det snødde. Velvel, en kort tur er uansett bedre enn ingen tur, så vi stæsjet utstyret på oss og gikk innover dalen. Lamlitinden ER på dette bildet, du bare ser den ikke på grunn av snøen i lufta...

Det er fint å gå innover dalen. Vi startet på Teigan, langs en vei forbi Teiganvatnet opp til Jordvatnan. Her var en hel skråning med sånne kule issvuller, som ble ganske tøffe med dryss på. Kompaktkameraet klarte ikke helt å fange stemningen, men legg på litt fantasi så får du det opp... ;)

Etterhvert var det blitt ganske hvitt, men det er i stor grad bare et helt tynt dryss på barmark. Det klarnet opp, så her skimter vi Lamlitinden selv om det ligger en liten skydott igjen akkurat der oppe. Forbausende lite snø som lå igjen her oppover Gongskaret. (Sier turlagsboka at det heter, men finner det ikke igjen noen annen plass.) Men veldig greit å gå på, egentlig.

Ur. Det er masse sånn her ur, og inni ura en plass ligger Ørnfangarhula. Så den ikke. (Men lette heller ikke.)

Tanipa ser enda kulere ut fra baksiden.

Vips så var vi i Taskardet, og videre inn over det lille vatnet innerst før siste stigninga opp mot Lamlitinden. Hit hadde jeg jo egentlig ikke sett for meg å komme, men når jeg nå først var kommet hit... Så var det bare å rigge om til stegjern og sånt, for å traske opp skaren videre oppover...

Så ble gjort, og vi kom ganske greit opp. Men, så var det bare det at vi var ikke oppe selv om vi var oppe! Det var 114 meter igjen bort til sjølvaste toppen! Jeg ble forespeilet at vi først måtte noe ned her... Selv med sikringsutstyr fristet det meg ikke, kaldt var det og...

Og så skulle vi da bortover nedi her... på noe ganske bratt gressflategreier, videre bort på en travers! (Jeg liker som kjent IKKE traverser) Og hva som skjuler seg bakom her og er mesteparten av veien bort til toppen, hadde jeg bare i fantasien... Toppvarden er forresten den bittelille spissen imellom de to store spissene på bildet her.

Damen sa nei takk, nært nok for denne gang. Muligens hadde det gått fint å heller følge ryggen bortover, men det var noe sånn skavlgreier man måtte rett opp i så fall og så var det hva som var på baksiden... Og enda verre jeg måtte jo da NED samme skavl på tur tilbake.

Så - niks, det var bare å gå ned og det var like fint for da vi nådde bilene var det blitt helt mørkt og vi hadde hodelykter på halve veien ned. Så vi var nok så langt som det var meningen. Her er vi oppi skråninga, Tanipa til høyre med Gaukværøy og Litløya, og storhavet i bakgrunnen.

Det var altså egentlig ikke meningen jeg skulle oppover i det hele tatt, bare innover dalen. Men da hadde jeg gått glipp av denne fine utsikten som kom da det klarnet opp... Så det var nå bra formen var bedre enn fryktet. :) Så egentlig gikk jeg lenger enn langt, ikke bare nesten til topps. ;)

Observert på turen: én stykk ørn og én stykk rype.

Vetten

Ikke mye snø i marka i Bø. Det var litt skaresnø opp mot Vetten (midt i bildet), det siste stykket, men selv der var ikke hele marka dekket hvit. Fryktelig dårlig skiføre rett og slett, men veldig bra føre for føtter med fjellsko.

Første stopp er Losjehytta, her ligger det bok som man kan skrive seg inn i. Vanlig trimtur er opp hit for ganske mange, og så bare ned igjen like fort.

Men vi gikk videre, meningen var jo å komme seg opp på Vetten. Her er vi kommet et stykke lenger oppover, med utsikt til Gaukværøya. Stort veikryss her, man kunne visst gå både hit og dit. Noen merkelige skrivemåter på navn ute og gikk her, kanskje.

Her er høvelig siste stykket opp. Det er såpass med folk som går opp her at det var tråkket ganske isete og glatt så man måtte være forsiktig hvis man ikke skulle ende på ræv. Ifølge nyhetene var det faktisk ei som måtte hentes ned med mulig brukket bein der i dag. (Vel, nyheten er postet i dag samtidig som de skriver søndag, så jeg er ikke helt sikker på om det skjedde i dag eller sist helg...)

Oppe! Det skrives inn i bok i Vettenbua, mens sola skinner inn vinduene! (Mobilbilde) Noen har muligens gått sultne hjem, for det lå to appelsiner igjen der.

Flott utsikt ut vinduet, Møysalen i det fjeeerne.

Ut døra, videre bortover. Det går fint an å gå videre bort og opp her, eller videre bort og ned og bortover Spikarheia. Men det skulle vi ikke i dag.

Bare litt bort for å få tatt bilde av Vettenbua og sola! (Og for å være sikker på at man hadde vært på høyeste punktet...)

Litt isete ja, ikke rart folk ødelegger bein her. Sola i ferd med å gå ned.

Mye kul is på bekken som rant atmed skogsveien helt nederst også. Mye flott lysspill, kunne tatt mye stilige bilder her om jeg hadde hatt med stativ, antagelig. Men det var litt lite lys, egentlig.

- Og om jeg brukte blitzen, så ble det også ganske stilig, men på en litt annen måte!

Vi kom oss altså velberget både opp og ned. Grei tur å gå, selv om det er litt kjedelig med såpass trafikkerte plasser. Men vær altså obs på at det kan være litt glatt!

Klar for fugletelling

Til helga er det hagefugltelling! Nå tenkte jeg at jeg skulle være litt smart, og slenge ut litt ekstra mat noen dager før, sånn at kanskje noen flere stopper opp her for telling. Om det virker vil vise seg, men jeg har nå i hvert fall fylt på, så værsågod. :)

Skjæra satt allerede klar, antar det var "takk for maten" ho sa.

Milde himmel!

Mye flotte farger og mønstre på himmelen for tiden. Her er et lite knippe himmelbilder fra den siste uka eller så.