Galten ligger rett opp fra Sigerfjorden. Dette skiltet er i så måte helt riktig... Jeg mener å ha vært der oppe en gang før med å ha gått opp fra andre siden, men ingen av de andre som var med den gangen husker turen så jeg er blitt litt i tvil. ;) Denne gang gikk i hvert fall turen opp fra Sigerfjord. Parker i nærheten av kirka, gå opp veien mot Lihallen, og så er det skilta og fin sti helt opp, gjennom litt woodland - bregner og forskjellig.
Underveis er det mye skog og sånt en god stund. Det er fint på den måten at da ser man ikke hvor langt det er igjen (veldig bra for utålmodige sjeler!) hele tiden. Ikke helt like fint at den tar unna det meste av vind sånn at det blir inni helsikes varmt selv om det blåser iskald, kraftig vind ute, men. Når man får et gløtt ut gjennom skogen, så er det jo veldig fint også på turen opp, da. :)
Etterhvert kommer man over skogen, det blir mer lyng og tørrere, og skiltinga fører også bortover istedenfor oppover... Da nærmer man seg framme.
Røsslyngen er kommet i blomst. Hvit er ikke så vanlig å se, men det finnes. Var veldig flott ilag!
Enkelte ganger hender det at man finner røsslyng med hvite blomster. Disse plantene tillegges forskjellig betydning. I utlandet anses slik røsslyng for å være lykkebringende, mens det fra Norge (Langesund) er blitt sagt at ”der en finner hvit lyng, har det foregått en ugjerning”. I Sverige finnes det ellers en forestilling om at det bringer uhell å pynte med røsslyng innendørs. (Urtekildens planteleksikon)
"Oppå" Galten er det egentlig ingenting, bare flatt, noe vardegreier, klippetang (noen må jo ha et klipp i noe for å gå i marka), bok, søppel og sånne remedier. Og utsikt heimover! Bortafor brua der. :) Det blåser så masse i dag at det var flere seilbåter utpå - MED seil til og med - og man kunne godt se helt herifra at det gikk hvitt utpå. Men så har de jo kulingvarsel for hele helga, så det var vel å vente.
I passelig desperat jakt på noe klatrebart etter masse regn i Vesterålen her tidligere og dermed utelukket med klatring her, forlot jeg og en medsammensvoren området og satte kursen mot Lofoten. Et litt risky prosjekt! Der hadde det nemlig ikke klarnet opp, så vi risikerte å gå glipp av en finværsdag heime uten en gang å få klatre. Velvel, her blei det uansett ingenting på våre våte klatrefelt, så vi tok likevel sjansen.
En kjapp stopp i Svolvær, og en titt opp på Svolværgeita. Det var folk på toppen! Når de som må ha startet tidlig på dagen var oppe, måtte det i hvert fall gå an nå? Hurra! Ikke bomtur likevel? Det var bare en måte å finne det sikkert ut på - vi skulle gjøre et forsøk.
Svolvær i bakgrunnen, kirkegården nedenfor, henger i en passelig tynn "tråd" - litt skeptisk?
Ikke mer skeptisk enn at man fortsatte videre oppover. Svolværgeita er passelig mosegrodd (egentlig er det vel lav, ikke mose, men lavgrodd har jeg aldri hørt om), men der rutene går er det slitt vekk så det er nesten en slags "vei" oppover. Og knuskende tørt var det, finfine forhold.
Stakkars bissevoven hadde noen plassert i solsteiken. Det vil si det var sikkert overskya da de satte den der (velger jeg å tro) og så klarnet det opp, men likevel. Den ble stående der veldig mye lenger enn den burde!!! Regnet jo med de bare var bak en busk og tisset eller noe, men da må de ha vært fantastisk dårlig i magen i så fall. Fy.
Tilsynelatende litt mindre skeptisk etterhvert - selv om det blir mer og mer vanskelig oppover, egentlig. Det synes jeg er helt ypperlig, at man slipper å få det vanskeligste rett i fleisen med en gang. :)
"Ka e det du sæma me?"
"Æ tar bilda skjønn du vel, det e jo så fint!"
Dette var vel oppe på sofaen, sånn passelig midt oppi. Vi hadde flaksen på vår side denne dagen. Ikke bare klarnet det opp værmessig og ble aldeles flott solskinn hele klatreturen nesten, men vi hadde kun et taulag foran oss - ingen bak. Så vi kunne slenge oss ned på sofaen og innta mat og drikke i fred og ro, helt uten stress. Aaahhh... Ja det gjaldt jo forsåvidt hele turen opp, det. :) Helt ypperlig.
Det ser kanskje litt bratt ut og sånn, men om man ikke har det travelt så er det egentlig mindre slitsomt enn å gå en vanlig fjelltur. Her ser vi sofaen (og meg) ovenfra.
Ca. samme motsatt vei... Egentlig ganske flatt fjell, bare at det er sånn oppover-flatt på en måte... Men fine sprekker å holde i.
Flott utsikt til Skrova!
Morsk, uten at jeg helt husker hvorfor. Tror det var noe med den taudriten eller så var det en travers der antagelig... Jeg er ikke godvenn med traverser, nemlig.
Når det plutselig kommer et fly like mye "forbi" som "over" får man litt høydefølelse om man ikke hadde nok fra før...
Cruxet er oppafor den hodeløse mannen her. Det vanskeligste på ruta, i hvert fall for korte folk.
Utsikten er blitt enda bedre, og det må selvsagt fotograferes igjen.
Oppå det ene hornet. Heldigvis har det ramla en blokk ut av det andre, så det er ikke lenger så aktuelt for folk å hoppe over der sjøl om en og annen "tulling" (anførselstegn for å være grei) fortsatt gjør det. Det viser seg forøvrig at jeg egentlig ikke bryr meg om å være på toppen, det er turen opp jeg er interessert i. Når den var over så var det jo ferdig. Der var jeg oppå et slags horn som hadde et par kanter og den siste kanten var skråen jeg satt på... Eller lå, mest. Vel, jeg har vært oppe. Det ser sånn her ut der.
Og jeg har rappellert ned på andre siden. (Det er altså å dingle i et tau mens man heiser seg ned.)
Alle mannfolkene jeg så innom toppen gjorde sånn her, for å bli tatt bilde av. Så ingen andre damer der, så jeg vet ikke om damer også gjør sånn men jeg gjorde nå ikke det. Så hvis det finnes en dameseremoni så lærte jeg ikke den.
Etter rappellen ble det stopp. Der var det nemlig tre damer på tur opp, mens fire menn ventet nederst. Heldigvis fikk vi rappellere videre ned når de tre damene hadde kreket seg opp her. Det var i grunnen godt med en pause i skyggen, etter en (nesten) hel dag i sola.
Nydelig fint på baksida av geita, sett mot Skrova! Litt skjev horisont men på tur nedover må det være lov å være litt ute av kurs...
Nå var tåka på tur, den kom veltende over fjellene. Ganske stilig egentlig.
Ha det fjellet, takk for turen! Her ser vi siden hvor vi rappellerte ned.
Veldig flott dag, det lønte seg virkelig å ta en sjans.
På tide å samle inn litt blomster fra hagen igjen. Da går jeg ut i hagen og henter, ikke så lett å få det til å "gå opp" til slutt. Menmen, det er koselig med blomster inne uansett om det blir fint eller ikke. :) Her er det en Digitalis lutea (gul stauderevebjelle), blomkarse og noen limegulgrønne blader fra en bladplante jeg ikke husker navnet på.
Uklart bilde. En hvit ridderspore, malurt, rød stjerneskjerm og en blomsterstand (knopp, egentlig) fra en løk jeg heller ikke husker navnet på. Den var litt kul egentlig, skulle blitt brukt så den kom bedre fram, men.
Ringblomster, to sorter malurt, rødkløver, rødbladet alunrot og de rosa blomstene på en mjødurt.
Malurt, variegerte blomkarseblader, kuletistelknopp, nellik og et strå.
Blå ridderspore, malurt, en blålilla sak fra pallekarmene jeg ikke vet hva er - og frøstandene til den kule Saxifragaen.
Rose, blomkarseblad og fjellflokk.
Bær av hyll, blomkarseblad og en bladsak fra pallekarmene jeg ikke husker hva er...
Rose, rosa lupin og en staudestilk som jeg ikke aner hva er for den har jeg hatt i sikkert fem år uten at den noengang har blomstret...
En tur på fjorden i går for å få fatt i noe sei. Denne båten lå utpå og hadde fått litt, men det var visst ikke det helt store. Og nei, det viste seg at det var ikke noe storfiske utpå denne dagen. Tre timer etter vi gikk ut, hadde vi fortsatt ikke fått noe på.
Han her hadde ikke en gang tid til å hive ut noe snøre, strøk rett forbi i full fart uten å se til siden. (LITT misunnelig på at han padla og ikke jeg - men på den annen side - det var JEG som fikk sjølfiska, fersk sei til kvelds, he he.)
Fantastisk flott lys og spill i skyene hele kvelden.
Og joda, som det står ovenfor så blei det sei til kvelds, stekt og go. Molter med fløte til dessert. Stappmett.
For noen timer siden ble det august. I åttetiden gikk sola ned bak åsen. Den er kortere og kortere oppe for hver dag. Bær modnes i marka og i hagen. En kollega rapporterte om sopp i marka, også. Det betyr - det er i ferd med å høstes.
Det innebærer imidlertid ikke bare at sommeren er i ferd med å forlate. Det innebærer også at disse nydelige fargene dukker opp på himmelen. I går var himmelen helt i brann i nord. Fotoapparater klarer ikke å gjengi det i det hele tatt, men dette er noen hint av det.
Helt fantastisk rått. Og dette er vel bare starten. Husk å kikke utover hver kveld framover, folkens, ellers kan dere gå glipp av sånt som dette her.
Innlegg
