Tanipa

I dag lå det melding på telefonen min da jeg våknet, om tur til Tanipa. Jeg som alltid våkner av meldinger! Men ikke i dag. Men jeg fikk være med selv om jeg våknet først litt utpå morran. :D Og det var jammen bra, for sjekk det været!

Som vi ser i bildet her, så er det en sky akkurat oppafor 'Nipa. Det fikk vi se mer av oppover, litt artig å se hvordan været "blir til" på denne måten. På andre siden går fjellet ganske bratt ned, tett ved havet. Her damper vannet opp i sol, og så kommer skyen oppover og legger seg rundt 'Nipa som her.

Turen oppover er veldig fin. Den følger ryggen oppover, og siden dette er på yttersida av Hadseløya med storhavet rett inn, så er det lite busker og sånt her. Det gjør at man har flott utsikt utover havet hele turen. Bruset fra havet høres godt oppover, om man har tid til å høre etter. Attpåtil vokser det gress i stien deler av veien, slik at man ser ekstra godt hvor den går. ;)

Kult mønster på fjorden, sett over mot nordbygda i Bø.

Dette er vel ca. på Finnsæterkollen, her kan vi se skyene kommer opp til Tanipa når de dannes. Dette gjorde jo at den lå midt i en sky store deler av turen opp - men like før vi skulle opp begynte det å skye skikkelig over, det førte til at prosessen stoppet - og skyen akkurat rundt 'Nipa forsvant. :) Perfekt for oss!

Sett motsatt vei. Her ser vi altså ned mot Finnsæterkollen. Her i bildet kan vi forøvrig se litt av skyene som dannes ned mot havet. Spennende!

Da vi nærmet oss toppen kom ørna for å sjekke hva vi var slags folk. Sirklet over oss lenge, kom flere ganger tilbake. Dessverre hadde jeg bare kompaktkameraet framme da, så den ble veldig liten på bilde. Særlig en gang var den veldig nært.

Hvis man skal helt opp på toppen av Tanipa, er det en god idé å ha med seg klatreutstyr. Her er første plassen man tar fram tauet. Ikke noe vanskelig klatring, men det var litt løse steiner der og sånn så man burde være litt forsiktig. Og jeg merket godt at det nå er lenge siden sist jeg var på klatretur ute. For lenge.

Dagens rute

Så går man oppover en lyngdekket helling et stykke, og så må man ned her før man da klatrer opp til hovedtoppen. Jeg er ikke begeistret for sånne plasser hvor det går bratt ned på hver side, men det gikk bra. Vi klatret opp rett til høyre for der det står noen i bildet, varden ses på toppen. Det er ikke lange taulengder her, altså.

Toppen nådd, beviset er sedvanlig varde, og skrammel. På denne toppen var det ikke tang (naturlig nok, siden man går over i klatring for å komme opp hit), men ei flaske og en boks var på plass.

Og på toppen var også jeg! (Stælt bilde fra medklatrer.)

Fra toppen kunne vi også se Reka. Hit skal jeg vel også en gang, men motivasjonen er ikke helt på topp i den forbindelse, på grunn av en ganske lang og kjip anmarsj.

Denne her står ved innsteget, ganske kul. Lener seg på noen ganske små steiner kilt under. Masse rart i naturen. Man får liksom litt lyst til å gå bort og dytte for å se om den da ramler ned, men så samtidig tør man ikke helt i tilfelle, for den er jo så kul som den står. (Og egentlig skjønner man jo også at det bare er dumt, den er jo så stor, at den står nok støtt.)

Etterhvert skyet det over, og noen av skyene som kom så ganske nedbørstyngede ut også. Men det ga et flott lysspill over havet, som her.

Et ikke helt perfekt panoramabilde, satt ihop av flere enkeltbilder. :)