En tur ut i kulden

I dag var det kaldt. Rundt ti minus, og sånn. I byen. Inni dal og oppi fjell ble det nok neppe varmere, særlig med litt vind. Men det er vel derfor man har klær, så turen som ble planlagt en litt varmere søndag i går, gikk som tenkt. Som vanlig her gikk det gjennom et granplantefelt i starten. Gran er ikke så pent, så bedre å se oppover. Betydelig penere med sånn her himmel i bakgrunnen.

Litt lenger opp kom også sola fram. Den varmer ikke særlig ennå, men skinner fint. Litt før her kom det en kul fugl, men den var så rask at den ble ikke fotografert. Vet ikke hva det var for en, bare at det sannsynligvis var en rovfugl.

Enda litt lenger opp sto denne kule steinen, med rim på. Stilig. På nedtur så jeg en bæsj i samme område, som jeg ikke vet hvem som har laget. Teorien er røyskatt, men hvem vet. Det har jeg nemlig ikke sett før.

Rimet litt nærmere. Rim er fint.

Enda høyere, enda brattere. Flott føre, det er steinbeinhardt. Så man sitter liksom fast når man trår. Sjennialt. Er jo bedre med sånt føre enn sommerføre, jo.

Vet ikke hvorfor det alltid ser mindre bratt ut i virkeligheten. Muligens det bratte bare er i hodet mitt. I hvert fall var det sånn her steinurgreier, en sånn smal sak oppover, med bratt ned på begge sider. Vet ikke hva folk har oppi sånne områder å bestille.

Oppi høyden kom også vinden. Svinkaldt. Skikkelig. Ti minus nede, da kan man bare gjette hva det måtte være i sånne effektive grader i vinden her oppe i høyden. *Hutre* Berga meg på at jeg hadde ullgenser med hette jeg kunne dra opp. Kjempesmart! Og en dunjakke i sekken. Vottene skal kastes, de er ikke varme. Ikke i det hele tatt. Vitsen med votter er jo at de skal varme.

Litt sånne manetskyer gjorde sola kjempetøff!!! SE her da, så fint!

Oppe viste seg å ikke være oppe likevel. Det var oppe på en flate, men så var det liksom bortover denne spisse eggen bortover til toppen (Jubelbakktinden iflg. turlagsboka) her mot venstre...

... eller til den som er bortover her mot høyre. (Forsvasstinden, videre bortover blir Skata.) Ifølge kartene var man her på ingenting, men turlagsboka har klart å framskaffe en topp - Sæterfjelltinden, står vi på her - hurra! Da var vi litt oppe på et vis, i alle fall. :D

Men nei, sola var i ferd med å begynne på nedturen, og det var svinekaldt der oppe, så da virket retur samme vei som man kom opp mer fornuftig enn både høyre og venstre. Dessuten er jeg ikke videre begeistret for sånne smale egger som det der på bildene over.

Rumpeakebrettet lå igjen heime, men det var såpass bratt mange plasser nedover at aking på bukserumpa gikk fint. (Noen plasser var det alt for bratt også, best å se det litt an altså...)

Så, da vi var nesten kommet ned, gikk sola også ned, midt nedimellom fjellene her. Skikkelig stilig.

En annen litt stilig sak, vannflaska mi. Beviset på at det var skikkelig kaldt, den lå til og med oppi sekken. Fikk litt vann ut, men det var mest is oppi, skikkelig slush. Tøft!!! Nesten litt sånn ekspedisjon, jo. :)