Skitur

Fra slalåmbakken Ånstadblåheia forbi Storvannet mot Røde Kors-hytta, virket som en god idé da jeg fikk den forelagt i går. Ypperlig for meg, da kunne man spise en appelsin på hytta og gå tilbake, eller gå videre oppover hvis det virket greit for kroppen. Utsikten fra en tid etter start - her ser vi Fiskholmen til venstre uti, og Kringelneset stikker ut til høyre. Maurnes rett over.

Men så var det, at planen ikke var like god i virkeligheten som den var på kartet. Bratt her, bratt der, bratt rygg bortover, hengeskavler og så videre. Mye hit og dit for å komme rundt sånne greier. Grynning. Her ser kanskje fint ut på bildet - men det er en grunn til at han står motsatt vei plutselig. Her var det stup å gå videre... Løsningen ble å gå tilbake, opp den ene plassen jeg proklamerte høyt og tydelig at "der skal vi nå IKKE gå" da vi nettopp gikk forbi...

Etter den fæle plassen var man kommet sånn høvelig oppå, så da kunne man skrå sakte videre oppover. Så kom det snø. Og vind. Ikke verdens beste sikt akkurat. Røde Kors kjørte med scooter rundt og bråket i området. Som gribber som sirkler rundt neste bytte? Vel, vi klarte oss.

Den lille prikken over meg er Kvila. På tide å få fellene av skiene og komme seg nedover.

Schvoop, schvoop, schvoop. Svingespor - og litt sol!

Tutræv i fart!

Straks nede ved Røde Kors-hytta i Appelsinholla. Der spiste jeg selvsagt appelsinen min. Og så sjekket vi kartet, for å komme oss tilbake til bilen. Ikke bare (for meg) å kjøre ned de bakkene vi hadde gått opp, med trær og greier. Hmmm...

Vel. Det viste seg å bli en stor omvei, og slett ikke bare nedoverkjøring og bortover som det burde vært. Oppover! Så det endte heller på dette viset. Etter en stund nådde jeg igjen sekken etter han som (måtte gå) gikk på ski etter bilen min, så vi kunne kjøre opp etter den andre bilen. Neste gang skal jeg se to ganger på kartet før jeg går.