torsdag 22. mars 2012

Snytindhytta by ski

Djupfjordbrua, med Sortlandbrua ovenfor. Det var nydelige farger, men kamera fanget det ikke helt opp dessverre. Såvidt startet på turen opp til Snytindhytta, den begynner med et godt stykke langs skogsvei, innover langs hele fjorden.

Som på charterferie på Madeira ble bagasjen sendt av gårde litt i forveien... I pulk.

De som dro opp på denne her, kom ikke på denne heim igjen i hvert fall. Forskjellig som var under snøen oppover. Og masse spor av elg og hare, som var noe triveligere å se.

Storvatnet. Her trasket vi over isen. Midt i bildet ser man hvor vi skulle videre oppover. Pulk er fine greier når det går bortover og LITT opp og ned, det var nok litt tyngre i de bratteste bakkene. (Tungt nok å hjelpedytte, jeg sjekket!)

Dette vatnet er regulert pga sånne kraftgreier, så vannstanden varierer. Når det blir mindre, gjør steiner at det blir sånne kule formasjoner som her. Så i kanten er det masse is som står opp og sprekker og sånn, så det er nesten litt som man har dratt på polekspedisjon. (I hvert fall hvis man bare har sett sånne på tv.)

Mye opp og litt ned og mer opp etterhvert, her er siste bakken før en stein som visst var et slags veipunkt, oppe ved den skulle det mest bare være bortover, ble det sagt.

Hurra! Oppe ved steinen! Her ser vi havet langt der nede. Det var ei mil fra parkering til hytta, den veien vi gikk.

Snytindhytta! Veldig små prikker på bildet, men når man ser det man vet er hytter, så er man liksom framme sjlø om det er enda et lite stykke igjen. :) (For "Snytindhytta" er egentlig tre bygg, hovedhytte, sikringsbu/tilsynshytte/badstu, og utedassn/vedskjulet.)

Møysalen og kule skyer. Det var vel like før eller etter dette bildet ble tatt at vi så ei mus løpe over ei slette nedenfor oss, utrolig for ei fart på et så lite dyr! Imponerende!

Slik lager man vann på hytte om vinteren. Snø oppå ovnen, artig å se hvor mye (lite) vann det blir av en hel sånn med snø. Jammen er det mye luft i snø!

Når man kommer fram er man gjerne sulten, så det er bare å kjøre i gang middag umiddelbart. Pasta med gode greier sto på menyen denne gang. Det var så godt, at enda desserten var en stor boks hermetikk så ble den hel med ned igjen...

Dagen etter så utsikten ut døra på lillehytta sånn her ut. Enda gråere - vind og slapsete greier. Gufs. Men det var som meldt, så vi var forberedt på det.

Det vi ikke var forberedt på, var engler, spøkelser, skrømt og sånn. Men vi fant to fjær (eller så var det samme vi fant to ganger), og Märtha sier jo at sånt er engler. Jeg har personlig mer tro på at den kom fra dunjakken min, men det er jo litt kjedelig.

Og så, etter at alle i hytta var lagt seg - plutselig slo radioen seg på! Helt av seg selv! Ingen gadd imidlertid å stå opp for å slå den av. MEN den var likevel slått av da vi våknet!!! Skummelt!

Vel, det kan være engler og skrømt også er interessert i nyheter, de figurerer jo der selv relativt ofte i våre dager.

Hyttene er superfine, det eneste var at begge to kopphånddukene som var der var "gorre skjettn". Litt ekkelt å oppdage etter man hadde spist, at det man hadde spist og drukket av sannsynligvis var tørket sist med dette. :( Vi får prøve å huske på å gjøre tilsynet oppmerksom på at det trengs skifting her.

Et lite notat i hytteboka før man drar heim, viktig. Det er jo en del av underholdningen for de neste som kommer. (Veldig populært lesestoff, faktisk, selv i de bøker det bare står navn.)

Så, pakket og klart for retur. Nå blåste det ganske mye, og vekslet litt mellom hagl og sklett. Eller det var en slags blanding, jeg vet ikke helt. Det gjorde i hvert fall ganske vondt i ansiktet innimellom...

Noen ganger er det enklere å bare ta av seg skiene og gå på føttene, om man må rett opp med pulk. (Mens andre kan gå fint og lett opp på skrå bortover... Men da velter pulken fort, lærte vi i går. På dette føret veltet den enda fortere.)

Nedover gikk det naturlig nok fortere enn opp, vips så var vi nede vet et av vannene igjen. Føret sugde skikkelig, så selv jeg kunne stort sett kjøre ganske lett ned bakkene. Lite var for bratt når snøen var sånn bløt og myk.

Storvatnet var blitt vått. Vannski hadde muligens passet bedre. Blei våt. Men hadde faktisk trodd at det skulle være enda verre. I horisonten så vi skyene haste forbi, og vinden kom med utspekulerte kast for å velte oss overende. Den klarte det ikke.

Endelig ser vi Djupfjorden! Bare å gå utover skogsveien nå! Så litt vått ut, men...

Veldig fint å komme til bilen igjen, og juice og brødskive. Været var for kjipt nedover til at det fristet med matpause underveis, rett og slett.

4 kommentarer:

Vivi sa...

Det var virkelig noen flotte vinterbilder. Dere må ha hatt en flott tur!

ønsker deg en fin kveld

Maria sa...

Jeg vet at jeg gjentar meg selv, men det er ikke så lett å si: Fantastiske bilder, morsomt skrevet, masse interessante observasjoner - små og store, gleder meg til neste gang du skal på tur for jeg kommer meg ikke opp til slike fjell selv, flaks/god beregning å ha noen som drar pulk!, og du mangler en hund -- på så mange ulike måter. Men jeg sitter med litt høy puls hver gang du har vært på tur, og gleder meg til å lese bloggen! Tusen takk for turen!

Elsa sa...

Flotte vinterbilder.
Det var så moro å se igjen Djupfjordbrua og Djupfjorden. Mannen min var med å bygde den brua, og jeg tilbrakte en hel sommerferie der under byggetida. Vi fikk låne et eldre hus tett attmed brua. Og det beste av alt, det var sol og fint vær hele ferien.

Miamaria sa...

Ja det hadde neppe gått bra å gå dit om jeg hadde måttet bære alt sjøl. :S Uten stæsj var det jo bare en vanlig skitur. Med stæsj er det nok litt tungt.

Elsa, hadde du sol og fint vær hele sommerferien i det området der, så hadde du det nok veldig flott! Utrolig fint område. :)

Ja Maria, jeg mangler hund. Skulle hatt det.