onsdag 25. april 2012

Blomstrer 25. april 2012

 Crocus tricolor står blomstringsklar når snøen tiner. Før snøen kom var det ikke antydning til krokus her.

Sånn ser de ut de som snøen har sluppet taket på. Nydelig liten blomst.

Disse her er også kommet ut nå, i genibedet.

Og disse! Iris Katharine Hodgkins. De bør vel kanskje deles etter blomstring, står vel i tetteste laget.

Klosterklokkene er i full sving ennå, men det begynner vel snart å synge på siste verset for dem.

Dette er antagelig den siste som kommer ut.

Bulbocodium som nå heter noe annet. Står også klinkende klar før snøen er borte. Tøft! (Og tøffest at den har blitt flere av.)

søndag 22. april 2012

Pianohandler Lunds rute

Jobben hadde årsfest i Lofoten i helga, da tok Ørnulf og jeg med klatreutstyret og dro av gårde om morran i håp om at det kunne være klatreforhold noen plass. Som vi ser, er Pianokrakken tørr og fin! :D Vi satset på Pianohandler Lunds rute oppover her, en klassiker. Mye brukt kursrute.

Starten på ruta. Her skulle jeg lede opp. (Ingen konkurranse altså, det betyr bare at man går først og setter sikringene.) Ikke veldig vanskelig, det er flotte sprekker og masse plasser å sette noe. Ikke uten grunn at klatreskolen bruker denne mye som kursrute. Men i dag var det ingen kø, vi hadde hele ruta alene mens vi klatret i finværet.

Ørnulf er kommet opp til standplassen min, litt kalk på nesen til pynt. Humøret på topp, ikke så rart med det knallværet og den flotte klatreplassen!

Neste taulengde var det like fine sikringsmuligheter på, og fin klatring. Ruta er rett og slett fin hele veien. Dog var det noe uvant å klatre med for stor sekk med et helt tau i, så det ble litt begrenset klatring på meg videre her. Vi hadde nemlig med et ekstra tau for rapellen ned. Kjekt når vi skulle ned igjen, men ikke like kjekt oppover.

Flott utsikt mot Presten og veien videre ut til Henningsvær.

I føreren står det beskrevet et Peacemerke i fjellet, kan det være det vi ser her tro?

Da vi kom ned, så vi hvorfor det plutselig sto en bil til nede ved veien. Det var faktisk et par stykker til som gikk samme ruta denne dagen. Men det var det eneste vi så av klatrere på hele turen faktisk. Så om noen har vurdert en tur til Lofoten for å klatre - gjør det! Det er perfekte forhold her (området ut mot Henningsvær er sørvestvendt), og lite folk så man får klatre i fred på ellers godt befolkede ruter.

fredag 20. april 2012

Klatring på Taen

(Bildetekst overflødig.)

Småklatring på Jeriko

Her om dagen var det tid for å sjekke om det var blitt klatreforhold på Jeriko. Sånn helt i tilfelle det var blitt det, var klatreutstyret tatt med. Det var nå ikke helt å regne med, men det KUNNE jo være... Den korte anmarsjen ser vi var på snøkledd mark.

(Siden jeg glemte helt å ta med noe som helst kamera, er alle bildene lånt fra klatrepartner.)

Men så... kom vi fram til... STEIN. Varm stein, faktisk.

Sommerfuglene (ja, flertall) fløy rundt om berget. Sverming på gang, tror jeg.

Den varme steinen i sola var tørr og fin, gikk helt fint an å klatre på.

Her kommer jeg etter oppover.

En plass måtte vi svinge litt, for det var vått. Men ellers helt fint. På toppen var det som vi ser godt med snø - men den smelter tydeligvis ned en annen plass.

På andre siden av veien er det nok en stund til det tørker opp. Ligger ikke så solvendt.

Her ser vi Jeriko. Noe er det altså snø og fukt på, men det kan man jo bare klatre rundt, egentlig. Det så kanskje ut på noen av bildene som det var en alvorlig fjelltur dette, men som vi ser er det bare en knaus. Jeriko er et av treningsfeltene i Vesterålen, og antagelig det som er aller best for nybegynnere. Ikke så mye "klatring" egentlig, det går nok mer under betegnelsen "klyving". Flott trening før man går løs på "verre" ting.

Nedfarten gikk også på snødekt mark - ganske bratt bakke, så her ble det aket ned. Noen på føtter, andre på rumpe. Snart må jeg lære meg å ta med rumpeakebrett når jeg ferdes på føtter rundt om!

tirsdag 17. april 2012

Blomstrer 17. april 2012

Småkrokusen som kom ut i blomst før denne snøen kom, har fått hard medfart.

De store i genibedet sto imidlertid bare i knopp da snøen kom, så nå har de slått ut og er blitt flotte.

Snøklokke og snø.
Klosterklokkene ser også flotte ut for tiden.

mandag 16. april 2012

Hva er dette slags hjerte?

Et hjerte funnet i fjæra av en gutt her om dagen. Det var hardt som skjell (eller bein), men ingen som var med hadde sett et sånt skjell før. Er det noen som har sett noe lignende?

Sånn her ser det ut på andre siden. Noen som har et tips?

lørdag 14. april 2012

Fugletur

Blei med fugleforeninga på en bilturrunde i finværet. Ikke langt heimefra så vi den første fuglen jeg ikke har sett før - gravanda. Jeg har padlet til Vik før for å se etter den, men da har den ikke vært å se. I dag dukket det opp ikke mindre enn TRE stykker samtidig, på ett av stedene vi stoppet.

Sandlo var det to stykker av på samme sted som sist, i Holmstadområdet.

I dette lyset er ikke stokkanda bare grå og kjedelig. Det lysende grønne hodet gjør den virkelig flott!

Helt vanlig grågås. Ikke spesielt våkne, disse to her.  De kunne vanskelig brydd seg mindre om fugleforeninga som var på utkikk.

Snøspurv så vi masse av på hele runden. Denne her er visst litt blomsterinteressert, koste seg atmed disse hestehovene.

Tilsammen så vi 29 forskjellige sorter fugl i løpet av turen. Masse fine fugler, men merkelig nok ingen ørn, heller ingen svaner. Pussig.

torsdag 12. april 2012

En bru i marka

Denne her var fin. Harespor kom fra alle kanter på den ene siden, gikk midt over brua for så å spre seg på den andre siden. Ganske stilig. Kun harespor. Mange.

torsdag 5. april 2012

Skitur

Fra slalåmbakken Ånstadblåheia forbi Storvannet mot Røde Kors-hytta, virket som en god idé da jeg fikk den forelagt i går. Ypperlig for meg, da kunne man spise en appelsin på hytta og gå tilbake, eller gå videre oppover hvis det virket greit for kroppen. Utsikten fra en tid etter start - her ser vi Fiskholmen til venstre uti, og Kringelneset stikker ut til høyre. Maurnes rett over.

Men så var det, at planen ikke var like god i virkeligheten som den var på kartet. Bratt her, bratt der, bratt rygg bortover, hengeskavler og så videre. Mye hit og dit for å komme rundt sånne greier. Grynning. Her ser kanskje fint ut på bildet - men det er en grunn til at han står motsatt vei plutselig. Her var det stup å gå videre... Løsningen ble å gå tilbake, opp den ene plassen jeg proklamerte høyt og tydelig at "der skal vi nå IKKE gå" da vi nettopp gikk forbi...

Etter den fæle plassen var man kommet sånn høvelig oppå, så da kunne man skrå sakte videre oppover. Så kom det snø. Og vind. Ikke verdens beste sikt akkurat. Røde Kors kjørte med scooter rundt og bråket i området. Som gribber som sirkler rundt neste bytte? Vel, vi klarte oss.

Den lille prikken over meg er Kvila. På tide å få fellene av skiene og komme seg nedover.

Schvoop, schvoop, schvoop. Svingespor - og litt sol!

Tutræv i fart!

Straks nede ved Røde Kors-hytta i Appelsinholla. Der spiste jeg selvsagt appelsinen min. Og så sjekket vi kartet, for å komme oss tilbake til bilen. Ikke bare (for meg) å kjøre ned de bakkene vi hadde gått opp, med trær og greier. Hmmm...

Vel. Det viste seg å bli en stor omvei, og slett ikke bare nedoverkjøring og bortover som det burde vært. Oppover! Så det endte heller på dette viset. Etter en stund nådde jeg igjen sekken etter han som (måtte gå) gikk på ski etter bilen min, så vi kunne kjøre opp etter den andre bilen. Neste gang skal jeg se to ganger på kartet før jeg går.