fredag 30. mars 2012

Blomstrer 30. mars 2012

Da er det startet. Fant krokus i startgropa i går, men i dag sto disse her og blomstret allmektig en helt annen plass - det gjorde de nok i går også, egentlig.

 Det blomstrer inne også.
Både i den ene og den andre vinduskarmen. (Og ingen av dem har fått særlig stell, kjekt med sånne planter.)

Disse er ute, så klart. :)

torsdag 29. mars 2012

Det blomstrer og spirer under og over snøen

Snøklokkene er i full blomst nå som sola har kommet fram. Nesten alle knopper har åpnet seg.

Lungeurten "Sissinghurst White" er det ikke mye grønt å se på ennå - men det grønne som er har knopper, så det er nok ikke lenge før det er full fart på hele planten.

Kuleprimula, liten men klar. (Det til høyre er et blomkarsefrø.)

Slynghjelm. Aconitum "Red Wine". Håper den blir kjempestor i år! Allerede i full sprett, definitivt først og lengst av de vanlige staudene mine.

Krokusen har kommet seg til startstreken, står klar.

Full sprett i akeleiene.

På tide å bruke opp den rabarbraen man har igjen i fryseren...

Klosterklokkene er også klare. Det skal ikke mye sol til før de slår ut nå, jeg ser forskjell fra dag til dag.

FULL ACTION med andre ord! Hurra!!!

torsdag 22. mars 2012

Snytindhytta by ski

Djupfjordbrua, med Sortlandbrua ovenfor. Det var nydelige farger, men kamera fanget det ikke helt opp dessverre. Såvidt startet på turen opp til Snytindhytta, den begynner med et godt stykke langs skogsvei, innover langs hele fjorden.

Som på charterferie på Madeira ble bagasjen sendt av gårde litt i forveien... I pulk.

De som dro opp på denne her, kom ikke på denne heim igjen i hvert fall. Forskjellig som var under snøen oppover. Og masse spor av elg og hare, som var noe triveligere å se.

Storvatnet. Her trasket vi over isen. Midt i bildet ser man hvor vi skulle videre oppover. Pulk er fine greier når det går bortover og LITT opp og ned, det var nok litt tyngre i de bratteste bakkene. (Tungt nok å hjelpedytte, jeg sjekket!)

Dette vatnet er regulert pga sånne kraftgreier, så vannstanden varierer. Når det blir mindre, gjør steiner at det blir sånne kule formasjoner som her. Så i kanten er det masse is som står opp og sprekker og sånn, så det er nesten litt som man har dratt på polekspedisjon. (I hvert fall hvis man bare har sett sånne på tv.)

Mye opp og litt ned og mer opp etterhvert, her er siste bakken før en stein som visst var et slags veipunkt, oppe ved den skulle det mest bare være bortover, ble det sagt.

Hurra! Oppe ved steinen! Her ser vi havet langt der nede. Det var ei mil fra parkering til hytta, den veien vi gikk.

Snytindhytta! Veldig små prikker på bildet, men når man ser det man vet er hytter, så er man liksom framme sjlø om det er enda et lite stykke igjen. :) (For "Snytindhytta" er egentlig tre bygg, hovedhytte, sikringsbu/tilsynshytte/badstu, og utedassn/vedskjulet.)

Møysalen og kule skyer. Det var vel like før eller etter dette bildet ble tatt at vi så ei mus løpe over ei slette nedenfor oss, utrolig for ei fart på et så lite dyr! Imponerende!

Slik lager man vann på hytte om vinteren. Snø oppå ovnen, artig å se hvor mye (lite) vann det blir av en hel sånn med snø. Jammen er det mye luft i snø!

Når man kommer fram er man gjerne sulten, så det er bare å kjøre i gang middag umiddelbart. Pasta med gode greier sto på menyen denne gang. Det var så godt, at enda desserten var en stor boks hermetikk så ble den hel med ned igjen...

Dagen etter så utsikten ut døra på lillehytta sånn her ut. Enda gråere - vind og slapsete greier. Gufs. Men det var som meldt, så vi var forberedt på det.

Det vi ikke var forberedt på, var engler, spøkelser, skrømt og sånn. Men vi fant to fjær (eller så var det samme vi fant to ganger), og Märtha sier jo at sånt er engler. Jeg har personlig mer tro på at den kom fra dunjakken min, men det er jo litt kjedelig.

Og så, etter at alle i hytta var lagt seg - plutselig slo radioen seg på! Helt av seg selv! Ingen gadd imidlertid å stå opp for å slå den av. MEN den var likevel slått av da vi våknet!!! Skummelt!

Vel, det kan være engler og skrømt også er interessert i nyheter, de figurerer jo der selv relativt ofte i våre dager.

Hyttene er superfine, det eneste var at begge to kopphånddukene som var der var "gorre skjettn". Litt ekkelt å oppdage etter man hadde spist, at det man hadde spist og drukket av sannsynligvis var tørket sist med dette. :( Vi får prøve å huske på å gjøre tilsynet oppmerksom på at det trengs skifting her.

Et lite notat i hytteboka før man drar heim, viktig. Det er jo en del av underholdningen for de neste som kommer. (Veldig populært lesestoff, faktisk, selv i de bøker det bare står navn.)

Så, pakket og klart for retur. Nå blåste det ganske mye, og vekslet litt mellom hagl og sklett. Eller det var en slags blanding, jeg vet ikke helt. Det gjorde i hvert fall ganske vondt i ansiktet innimellom...

Noen ganger er det enklere å bare ta av seg skiene og gå på føttene, om man må rett opp med pulk. (Mens andre kan gå fint og lett opp på skrå bortover... Men da velter pulken fort, lærte vi i går. På dette føret veltet den enda fortere.)

Nedover gikk det naturlig nok fortere enn opp, vips så var vi nede vet et av vannene igjen. Føret sugde skikkelig, så selv jeg kunne stort sett kjøre ganske lett ned bakkene. Lite var for bratt når snøen var sånn bløt og myk.

Storvatnet var blitt vått. Vannski hadde muligens passet bedre. Blei våt. Men hadde faktisk trodd at det skulle være enda verre. I horisonten så vi skyene haste forbi, og vinden kom med utspekulerte kast for å velte oss overende. Den klarte det ikke.

Endelig ser vi Djupfjorden! Bare å gå utover skogsveien nå! Så litt vått ut, men...

Veldig fint å komme til bilen igjen, og juice og brødskive. Været var for kjipt nedover til at det fristet med matpause underveis, rett og slett.

søndag 18. mars 2012

Ski til Ingemannhytta

Jeg har kun gått på føttene til Ingemannhytta, fra Sørfjorden. Nå var det på tide å gå på ski, fra Godfjordbotn. Det har jeg vært tenkt til en stund, men det har nå ikke blitt. I går var det imidlertid vær for tur. Sånn akkurat, det var nå litt grått. Turen går bortover her, til ca. midt i bildet, så videre innover bak der en plass.

Det var spor fra før, her endte det i en blindvei. Det fortsetter et nedsnødd spor til høyre. Dette var nyere og stoppet her - som om noen har gått hit og heim igjen. Kanskje de oppdaget at de ikke likte å gå på ski likevel? Det var nå en litt rar plass å snu.

Det var ganske grått vær, og ekkelt å se. Veldig flatt lys. Men innimellom kom det sprekker i skydekket sånn at det lyste opp. Det blir jo litt stilig.

Dette bildet er egentlig av snøskavlene oppe på toppen av fjellet, og raset som har gått ca. midt i bildet her. Mulig det ikke vises så fryktelig godt når bildet er så smått da, men det ER der...

Et fastfrosset lite "dyr" på tur midt i buskaset.

Ganske tøft når sola bryter gjennom, her lyser den også ned på fjellsiden lenger ned så det blir en sånn flott sølvstripe. Knall!

Et enkelt lite bilde, så er man helt fragått... Men nå er det ikke langt til hytta. (Kanskje noen rett og slett kjente lukta av "framme"?)

Inne på hytta er det tid for mat. Kvikk Lunsj, appelsin, brødskive og kakao. Fine greier.

Ingemannhytta var en fin plass å gå til. Oppover var det bare å ha fellene på og gå, så tar man dem av og suser nedover nesten hele veien. Har oppdaget at skiene glir ganske fort og lett uten feller. (Det prøvde jeg rett og slett ikke i fjor... Forskjellen er naturligvis stor!)

Det kunne se ut som noen drev og klatret i trær, forsåvidt var det jo det som foregikk - men for de som ikke ser det så er dette altså en trestol midt i marka. Trestoler må man jo sitte på. Ingen som har hørt som stolskiing før?

Snart nede i Godfjordbotn igjen. Fin tur.

onsdag 7. mars 2012

Strandheia

Skiene mine er ikke klargjort for årets sesong, og det var for mye vind til kajakk. Fottur. Strandheia burde være fin for fottur, ble det sagt. Jaja, men den frister meg ikke på sommeren i alle fall, så kanskje nå på vinteren? Ok.

Første del av turen går, som vanlig, gjennom granskog. Hva er det vi har plantet all denne grana for i Vesterålen, egentlig? Ganske schtøgg. Hørte forøvrig en potensielt kul fugl inni her, men den kom aldri til syne så jeg aner ikke hva det var slags. Men lyden hørtes større ut enn vanlig småpippip.

Denne lappen synes jeg var litt morsom, da. Men noe rein var det ingen tegn til eller spor etter, det var visst bare skryt. (Men det dukket opp fem ryper høyere opp.)

Sola skein ikke fra helt klar himmel, men ho var nå der.

Litt opp i høyden ble det ganske avblåst her og der. Praktisk å gå på avblåste og skare-plasser. Savnet egentlig ikke ski. Avblåst var det fordi det er vind oppi der, logisk nok. Her var det bare å hyre på seg mer klær.

Vel oppe ved varden konkluderte jeg fort med at den umulig sto på toppen, for det gikk da fint an å gå videre oppover derifra. Ikke så fryktelig langt da, men jeg tok ikke dette bildet nedover fra helikopter, for å si det sånn.

Sånn så det ut andre veien. Sommerstid kan man gå til den toppen her også. Her er det nok lurt å ikke gå for langt ut, for som vi ser på bildet har det visst bygd seg opp noen skavler her på kanten. Jeg sjekket ikke hvor langt ut det gikk an å gå, for å si det sånn.

Det viste seg å være 647 meter opp hit, det var jammen bra jeg ikke visste før jeg gikk. Ellers hadde jeg neppe gått... Det var nok langt å gå på føttene i snø.

På tur ned kom det en mann på telemarkski, han var typen som blir eitrende forbannet over at folk tråkker i skisporet, og passer på å fortelle det til fremmede mennesker på sin vei som han anser for å være potensielle syndere. Jeg så på sporene ned det stykket han hadde gått, og fyren er herved erklært en sur, passe frekk fjott uten særlig godt grunnlag for klagen. Det er ikke rart det er nærmest krig mellom fotfolk og skifolk enkelte plasser, når det finnes folk som han der - og helt sikkert de som er verre også.

Men ellers var turen fin! :)

mandag 5. mars 2012

Avsløring! Det man ikke ser...

La ut et bilde i dag, som fikk mye skryt. Og joda, jeg liker bildet sjøl også, synes det ble fint og at jeg var heldig med det. Det dere ikke ser, er det som skjer i forkant. Bildet over her er ikke for å illustrere at jeg tok bildet i kajakk - dette er rett og slett første forsøk...

Her er neste forsøk, da rakk nå fotoapparatet å ta bilde før jeg snudde meg tilbake - men padleren hadde også rukket å padle foran sola og var på tur ut av bildet - i tillegg er det både uskarpt (ser veldig mye bedre ut i sånn her liten versjon) og skjevt...

Her er da tredje forsøk, og utgangspunktet for bildet jeg la ut. Her er padleren plassert som tenkt, men han padlet da veldig i nedoverbakke...

- Men om man retter litt opp, og beskjærer det litt i tillegg, så blir det altså et bilde man får skryt for. :) Det hadde nok ikke blitt særlig til skryt om jeg la ut første forsøk...