søndag 13. september 2009
Blomstrer 13. september
Frøken Sugar Babe
Moseplassen arrangerer hver måned en artig konkurranse, og denne måneden er det Frøken Spiselig som er tema. Jeg deltar med Frøken Sugar Babe på bildet over - sukkererta (Pisum sativum). Det er nok en undervurdert sak, ifølge meg.
Mange synes sukkerert er en kjedelig sak man skal gjeme bort i kjøkkenhagen, nemlig. Men se her, er ikke bladverket ytterst vakkert etter en liten regnskur kanskje?
Selve ertebelgene er jo det som gjør at folk i det hele tatt HAR disse i hagen. De er da fine de også når de henger på dette viset, men man får jo så lyst til å knaske dem at man fort har stappet dem i munnen før man har fått sett på dem...
Her er beviset på at de er undervurdert som prydblomster. Er ikke disse her like fine som hvilken som helst annen blomst kanskje? Eller til og med finere?
For ikke å snakke om her, med dråper på. Nei disse må til kjøkkenhagen for de skal bare spises, ikke ses på... HÆH??? Ta til vett, sier jeg bare!
Det er rett og slett noe jeg må ha hvert år, dette her. De er gode, det er så. Men så er de usannsynlig vakre også. (Men det kan være en fordel å sjekke fargen på blomstene på pakken når man skal kjøpe, ellers ender man fort opp med hvit. Det er straks kjedeligere, innrømmer det.)
Mange synes sukkerert er en kjedelig sak man skal gjeme bort i kjøkkenhagen, nemlig. Men se her, er ikke bladverket ytterst vakkert etter en liten regnskur kanskje?
Selve ertebelgene er jo det som gjør at folk i det hele tatt HAR disse i hagen. De er da fine de også når de henger på dette viset, men man får jo så lyst til å knaske dem at man fort har stappet dem i munnen før man har fått sett på dem...
Her er beviset på at de er undervurdert som prydblomster. Er ikke disse her like fine som hvilken som helst annen blomst kanskje? Eller til og med finere?
For ikke å snakke om her, med dråper på. Nei disse må til kjøkkenhagen for de skal bare spises, ikke ses på... HÆH??? Ta til vett, sier jeg bare!
Det er rett og slett noe jeg må ha hvert år, dette her. De er gode, det er så. Men så er de usannsynlig vakre også. (Men det kan være en fordel å sjekke fargen på blomstene på pakken når man skal kjøpe, ellers ender man fort opp med hvit. Det er straks kjedeligere, innrømmer det.)
lørdag 12. september 2009
De forunderligste ting kan skje
Jeg synes trane er en stilig fugl. Skikkelig stor er den. Da vi kjørte i Sverige, så vi noen traner. Jeg gikk ut av bilen for å ta bilde av to som sto langt borte på et jorde - de vi først hadde sett ganske nærme hadde stukket av, så disse SKULLE jeg ha bilde av. Da jeg kom ut av bilen hørte jeg et helsikes spetakkel. Fanden tenkte jeg med meg sjøl, der har de sett meg og flyr - kasta opp apparatet i hui og hast for å få bilde mens de fløy av gårde. Men nei, det var noe helt annet og forunderlig som skjedde... Det verste er at det ser ikke ut som de så det en gang, jeg tro de bare sto og skvaldret!!!
"Har du hørt, tranegjengen borti gata her, de blei så plaga her for en straks siden. De måtte stikke av til slutt!"
"Neida, reven har ingen sett på lenge, nei dette var noen turister som fløy rundt med et fotoapparat."
Jeg er sånn passelig glad jeg hadde fotoapparat, ellers hadde vel ingen trodd meg.
fredag 11. september 2009
Har du sett potetblomsten? Se her da!
Husker ikke hvilke blomster som hører til hvilken sort potet. Men det er litt artig å se synes jeg, at det også er forskjellige sorter potetblomster.
Bildet over er ikke av en potetblomst, men en slyngsøtvier (Solanum dulcamara). (Potet er også i søtvierfamilien.) Det ser man vel på blomsten, forsåvidt. Veldig fin den også.
De ligner da litt på potetblomsten, disse også? Bare fargen som skiller litt? Dette er tomatblomster. Tomaten er nemlig også i slekt med potet og slyngsøtvier, og hører til søtvierne den også. :) Jeg mener å ha lest en gang at man faktisk kan pode tomat på en potetplante, og slik få avling både over og under jorda. Ikke så gjennomførbart med de lave temperaturer vi har her, men det er jo en litt artig tanke.Og så artig at de egentlig har fine blomster, disse vi bare går forbi og ikke legger merke til, fordi det er frukten vi er ute etter.
tirsdag 8. september 2009
Tigerlilje (Lilium lancifolium) i runddans
Det året vi kjøpte hage, var jeg raskt ute med å lage meg bed. Hagelaget hadde nemlig planteloppemarked tidlig i juni, og der handlet jo jeg en del. Blant annet var det ei hyggelig dame med grønn hatt som anbefalte meg noe veldig fint jeg ikke hadde hørt om - tigerlilje. Ei lita potte med jord, med et enkelt blad oppi. Jeg turte jo ikke annet enn å kjøpe, he he, og var veldig spent på denne saken som skulle være så spennende.
Jeg plantet den straks ut i bed, men den gjorde ikke særlig av seg første sommeren. Det kom til slutt tre blader som på bildet over, før vinteren kom og den krøp under jorda igjen.
Neste sommer var tigerlilja blitt såpass stor at det kom en stengel med knopper på. En eneste blomst rakk å komme ut før det ble vinter. Men jeg fikk sett hvor fin denne skatten var! Ikke uten grunn at hagelagsdamen anbefalte denne, nei.
Året etter kom det enda flere blomster. Året etter der ble den flyttet, så da ble det ikke noe særlig av den, men løken var fortsatt kraftig.
Og se så fin den er i år! Nå er det lille bladet blitt til to feite blomsterstengler, og se så store blomstene er!
Jeg plantet den straks ut i bed, men den gjorde ikke særlig av seg første sommeren. Det kom til slutt tre blader som på bildet over, før vinteren kom og den krøp under jorda igjen.
Neste sommer var tigerlilja blitt såpass stor at det kom en stengel med knopper på. En eneste blomst rakk å komme ut før det ble vinter. Men jeg fikk sett hvor fin denne skatten var! Ikke uten grunn at hagelagsdamen anbefalte denne, nei.
Året etter kom det enda flere blomster. Året etter der ble den flyttet, så da ble det ikke noe særlig av den, men løken var fortsatt kraftig.
Og se så fin den er i år! Nå er det lille bladet blitt til to feite blomsterstengler, og se så store blomstene er!
Helt fantastisk smellvakker!
Det eneste litt dumme med denne, er at den er litt seinere ute enn de andre liljene, så med tidlig høst er det ikke sikkert at alle blomstene rekker å komme ut her nord. Sett dem derfor på et varmt sted om du bor i nordlige strøk.
Det kuleste er at den lager disse bulbillene. Det er en slags småløk, en mellomting av frø og løk på en måte, som sitter fast på stengelen oppover. En slik en var det hagelagsdamen hadde tatt av sin plante året før, og satt ned i ei potte med jord. Så kom det et lite blad som jeg kjøpte, og så var vi i runddansen med lilja. For i år er det jeg som setter feite bulbiller i jord, for seinere års loppemarkeder. :) (Faktisk produserer lilja bulbiller allerede før den er såpass stor at den kommer med blomster, virker det som.)
Det eneste litt dumme med denne, er at den er litt seinere ute enn de andre liljene, så med tidlig høst er det ikke sikkert at alle blomstene rekker å komme ut her nord. Sett dem derfor på et varmt sted om du bor i nordlige strøk.
Fortsettelse leveggprosjekt
søndag 6. september 2009
Levegg underveis
Vi er noe usikre på denne konstruksjonen, foreløpig virker det veldig lite solid. Verre enn et drivhus uten legjerde, er jo et drivhus med legjerde som kræsjer i det ved første storm... Men det skal altså gå helt til drivhuset i bakkant, og så skal det noe skrå greier som skal stive av, og så får vi se.
Her skal det et par felt med armeringsgreier, for klatreplanter oppover. (Der vi ikke har begynt å spikre tre oppover.) Tja, vi får se hvordan det blir. Her i skråen skal det komme grusbed, men det er visst flyttet til neste års plan ifølge en samtale jeg overhørte i dag...
Abonner på:
Innlegg (Atom)