Drivhuset står. Månsteret i hagen står. Det var verre vind tidligere i uka, da en kollegas stuevindu blåste ut. Det var ikke mye trøkk i Berit da hun kom hit, vindmessig. Rett og slett og heldigvis. Men vannstanden ble høy. Hadde jeg hatt gammelkajakken i naustet i dag hadde det vært perfekt - bare å åpne dørene og sette ut, jeg ville sluppet å slite meg nedover steinfjæra. Og som man ser - fint vær og ganske blikkstille.
En nærmere titt inni naustet, avslører at Berit har vært der inne. Hun har sågar prøvd å stjele kajakktralla mi, men heldigvis har hun ikke klart det.
I naboens naust har det nok vært enda mer vann, for der nådde vannet opp og inn i naustet når jeg var nede og kikka, også.
Velvel. Ingen store skader skjedd her. denne gang.
lørdag 26. november 2011
torsdag 24. november 2011
Isfenomenet
Sist jeg var på tur tok jeg bilde av dette fenomenet her, et isflak nesten i "løse lufta". Det henger fast på kvist og lyng - men ikke så masse. Og hvordan har all isen blitt et flak imellom? Dette måtte man finne ut av.
Jeg henvendte meg derfor til Reinhard Mook ved universitetet i Tromsø. Han pleier å skrive i Bladet Vesterålen om mye rart, særlig om klima og meteorologiske saker og ting. Om noen skulle kjenne fenomenet og i tillegg ville svare meg, måtte det være Mook.
Og svar kom ganske raskt:
"Hei!
Spennende, ikke sant? Skulle gjerne sett dette i saktefilm, jeg. Om noen finner film av noe sånt på Youtube eller noe, så tips meg snarest. :)
Jeg henvendte meg derfor til Reinhard Mook ved universitetet i Tromsø. Han pleier å skrive i Bladet Vesterålen om mye rart, særlig om klima og meteorologiske saker og ting. Om noen skulle kjenne fenomenet og i tillegg ville svare meg, måtte det være Mook.
Og svar kom ganske raskt:
"Hei!
Igjen takk for interessant og “krevende” spørsmål! I utgangspunktet. All respekt for en dyktig observatør av naturfenomener som spør videre etter årsaker!
I første øyeblikk - mens glatt rullebane og sidevind var tema om flyet skulle gå fra Svalbard eller ikke – mente jeg fenomen og forklaring var slik:
Vann i de største jordporene fryser først. Årsak er at vanntrykket avtar med økende tilgjengelighet av vann (vide porer!) og minkende adsorpsjon til poreveggene; stort vanntrykk, slik som i små trange porer, hindrer frysing til langt under 0 grad C).Ved frysing utvides vannvolumet med 1/11. Samtidig trekker is til seg ytterligere vann som fryser i foten av isen. Årsak er at vanndamptrykk på is – her foten av is - er mindre enn i forhold til flytende vann nedenfor i bakken. Slik oppstår en vanntransport oppover som mater små oppover voksende søyler av is. Disse kan heve små stein eller endog hele sammenhengende skjold av jordsmonn. Dette er et vanlig fenomen ved barfrost om høsten.
Men ved nærmere lesing av din beskrivelse og betraktning av bildet ditt forsto jeg at det ikke er løftet jord verken under eller over isen. Heller ikke er det tale om en vannpytt. Det vokser ingen krekling lyng på steder der det pleier å samles vann!
Vannet som dannet platen av is må et sted ha kommet fra. enten med utgangspunktet i bakken eller lyngen, eller i atmosfæren. I det siste tilfellet skulle forventes rim på lyngen, det er derfor usannsynlig. I det første tilfellet kan det antas at vann avgis av vegetasjonen. Det er kanskje lite sannsynlig at lyngen transpirerer vann. Mer sannsynlig er det at lyngen har vært våt, perler eller en film av flytende vann på lyngen. Når først vann frøs i de høyeste og for atmosfæren (nedkjøling) mest utsatte “toppene” av lyngen vil isen ha trukket til seg ytterligere vann (pga. av lavere vanndamptrykk over is enn over vann). Så tett som lyngen står kan isen ha frosset til voksende nåler, på bekostning av vanndråper eller en film av vann på lyngen. I ubetinget vindstille kan nålene over tid ha vokset inn i hverandre og dannet ruten av is. Lyngen under denne isen skulle mer eller mindre blitt tørr (vann avgitt til isen). Under ruten av is kan forventes redusert kjøling (ved stråling) mot atmosfæren. Noe stigende temperatur skulle ha pådrevet overgangen fra flyende vann på lyngen til is over den.
Det var den forklaring som jeg kan tilby så langt."
Spennende, ikke sant? Skulle gjerne sett dette i saktefilm, jeg. Om noen finner film av noe sånt på Youtube eller noe, så tips meg snarest. :)
søndag 20. november 2011
Ingemannhytta
Årets siste kantarell? |
Været hadde slått om fra mildt og masse regn, til opphold og minusgrader. Rim og is på bakken er egentlig ganske fint?
Opp mot Ingemannhytta trekker jeg alltid på smilebåndet av merkinga - her har noen gått helt amok med rødmalinga på slutten Noen som hadde noe de skulle gjøre i fred, og så har ungen fått ei spann rødmaling og kost, eller? Eller trenger man virkelig å merke på slutten av en klopp, at "her, her er neste klopp, hopp over hit til denne!"? :)
Oppe ved hytta var det mindre rim, men mye dugg i gresset.
Så kom det røyk i pipa, snart blir det varmt! :D
En trivelig ting på Ingemannhytta, synes jeg, er lyden av denne her som renner forbi. Godt med vann nå etter alt regnet som har kommet ned.
En annen fin ting er jo at det er ganske kort å gå, så man kan være litt mindre kritisk (enn om man skal hytte til hytte over flere dager, og med lengre avstander) til hva man pakker i sekken. For eksempel kan man unne seg å ta med sånt her!
Appelsin som fondantformer fungerte veldig mye bedre enn alumiumsfolie. Fruktkjøttet var også veldig godt å spise til fondanten. Men et lite tips - eska tar veldig stor plass, og innholdet er lite, så ta det ut av eska hvis du skal ha ferdigmix. Hovedtipset er imidlertid å heller lage røra ferdig og ta den med på ei flaske, det smaker veldig mye bedre!
Dette bildet forklarer seg vel best selv? |
Litt myrete oppover, men holdt meg ganske tørr på føttene likevel. Det kan være fordi jeg ikke følte noe behov for å gå tvers over alle myrer jeg så, det går faktisk an å gå rundt de fleste. Og der man ikke går rundt, kan man gå der man ser de "tørreste" plantene. Det er rett og slett tørrest der de plantene som liker tørre forhold vokser, enkelt og greit. Men når det er så vått som nå, KAN man bli våt på føttene likevel, det er jo mer vann overalt.
Oppover herimot gikk vi. Da vi kom ca. dit vi trodde kartet (papirkartet som ikke var med pga. regnet, på gps-kartene står den ikke) sa at det var, så vi den ikke og klokka var så mye at det var ikke tid til å leite heller. Så vi bare snudde, og har Anfeltbua til gode til en annen gang. Men vi kan ikke ha vært så langt unna.
Regn i luften.
Sånn her is var det nemlig flere steder, ganske pussig. Den henger nesten i løse lufta! Her kan det ikke ha vært noe dam tidligere heller. Et mysterium?
Neste morgen var det blitt hvitt!!! *Sjokking*
Ikke lenger bare rim i gresset. Regelrett snø.
Månen hadde kommet opp på himmelen, ganske fin. Sola skein øverst på fjelltoppene, også.
Rett og slett veldig fint?
Harespor!!! :D Her rundt Vesterålen-hyttene har vi levende harer, he he he. :)
Granskau blir også veldig mye lysere når den er dekket av snø.
Det ble ikke så mange kilometer gått som planen var Fossestua-Kanstadbotn, men ellers var Ingemannhytta en fin erstatning. Ting er på stell her i Vesterålen, i turlaget, virkelig. Det kan selvsagt være slurvet litt på hyttene her også - noen hadde for eksempel nå glemt kaffe på kanna, men den tømte vi jo bare ut. Fort gjort å glemme noe i farta når man skal heim. Uvesentlig småtteri. Men når man kommer er det både ved og gass, og alt som trengs ellers. Infopermen består av all informasjon man trenger, illustrert, uthevet og laminert.
Det var nesten så jeg ble lykkelig for at giroen var kommet nå mens jeg var borte, så jeg kunne få betalt neste års medlemskap i Vesterålen turlag, sett i forhold. Men nå så jeg ikke Fossestua som vi returnerte ifra, og de andre to hyttene kom vi jo aldri til, så jeg har ikke dømt Harstad turlag helt ennå, skal nok gå den turen en dag seinere. Men den Bjørnhaugen-hytta kan de få ha for meg. (Sjøl når de fyller på med ved.)
Rykk tilbake til start...
Fossestua - Haakonsbu - Toralfsbu - Kanstadbotn |
(Bildet har fått en runde med filter i Photoshop så den ikke skulle være riktig så grotesk...) |
Som sporet viser gikk vi først langs en sti ene veien, vi så jo skiltet til "10 på topp" vi også, men vi ante ikke at det var aliaset til Fossestua så vi fulgte stien videre rett fram siden det var Fossestua det var skiltet til fra veien... Som vi kan se lå ikke hytta der der den var plasser på kartet heller, de har visst litt annet system i Harstad enn vi er vant med. Men nå har vi lært det systemet til neste gang, vi fant jo fram. :)
- Det var koselig å komme til hytte med lys i, det betyr jo at det er oppvarmet der. Vi hadde jo en klar plan om å gå videre neste morra, så det var ikke på tale å snu bare fordi det var folk der fra før. Inntil vi møtte de som var der fra før. De virket rimelig sjokka over at det kom folk nå på høsten, midt i uka...
Det var 10 stykker (før oss) på hytta som har 8 sengeplasser. De kom fra psykiatrien to timers kjøring unna, inkl. ferge. Vi fikk et ganske klart inntrykk av at de så mørkt på både å bli værende om vi også skulle bli der, og også å pakke og gå ned og dra hjem i mørtna. Om vi hadde tenkt på at det var ei annen hytte som også lå nært veien?
Nei, det hadde vi jo ikke siden vi skulle gå nettopp fra den hytta videre til Haakonsbu, men siden hotell i Harstad var svinedyrt og gjestfriheten ikke akkurat oste inne i Fossestua, så dro vi nå videre likevel. Det var uansett kortere å kjøre noen få mil, enn å kjøre heimefra med ferge og greier. Så fikk den der psykiatrien behandle pasientene sine i fred der. Greit nok.
Så vi tok turen hit, til Bjørnhaugen. Den er også låst med standard DNT-nøkkel, så vi kom oss fint inn.
Vi skulle jo bare få i oss middag og sove litt før turen dagen etter, så det var ikke fryktelig farlig at det ikke ble Fossestua. Det var turen og de andre hyttene som skulle være opplevelsen i alle fall. Vi var mest spent på hvordan det skulle bli i forhold til å krysse bekker og elver, med all denne nedbøren.
Før turen har jeg gjort litt research. Jeg var advart om at Harstad-hyttene ikke holder Vesterålen-standard, og hadde senket forventningene deretter. Jeg var inneforstått med dét, og litt spent på hva det innebar. Hadde med meg ekstra både stearinlys, kniv, fyrstikker OG lighter, og dopapir sånn i tilfelle det var ekstra dårlig.
Vi kom likevel til kort, VED hadde vi nemlig ikke tenkt på at vi måtte ha med! I vedbua lå kun tomme vedsekker. De brenner godt, men fort... Vi kunne kanskje knust det bordet til pinneved og brent det, men det gadd vi ikke. Det sto også en hoggstabbe i bua, men den var ikke plass til i ovnen.
Det skal sies at det var panelovner der, så når man hadde fått leita opp en timer som fikk satt strømmen på, så virket sikkert de. Men så stort som det var i det huset, så hadde det ikke blitt varmt antagelig før vi skulle stå opp igjen. Ikke bare var det kaldt der, men det var utrivelig, skitne kjøkkentinger og sånt også - og når matrestene er direkte fastrusta i steikepanna så er det ikke bare å vaske opp først, heller...
Vi dro hjem, rett og slett.
Neste dag laget vi en ny plan, og dro på annen tur. Ironisk nok møtte dette skiltet oss da vi gikk ut av bilen, det var jo litt morsomt. :) Kan si vi ikke fulgte skiltet særlig langt, he he. ;)
Det ble altså en rundtur med mye kjøring - lite gåing. Jeg tror fortsatt at ruta er fin, så det blir nok nytt forsøk en dag. Mulig jeg ringer en viss psykiatri først og sjekker at de ikke er på tur... ;)
Jeg synes selvsagt at det er helt greit at andre bruker turlagets hytter, og har heller ikke noe imot psykiatri. Verken ansatte eller pasienter der. Fine greier at de bruker natur og tur i behandlinga. Men jeg synes vel at når man først tar en gjeng ut på turlagshytter, så kanskje man skulle finne ei hytte hvor det også er plass til flere? I hvert fall mener jeg bestemt, at uansett så bør man både være forberedt og innstilt på at det faktisk kommer andre dit. Dersom man ikke kan være sammen med andre folk, så burde man kanskje leie en privat hytte man kan ha for seg sjøl?
søndag 13. november 2011
Fotosafari i Hadsel
Et nydelig vær i går, og jeg skulle teste et objektiv. En liten snartur til nabokommunen Hadsel for litt knipsing. Her ses Møysalen til venstre i bildet. Like fin fra Grytting.
Fuktig mark og sol, veldig fint.
Møysalen fortsatt på andre siden av sundet, og tåkelagt mark.
Ut på tur, med kart og i hvert fall de første meterne også kompass.
Ganske stilig når det er litt disig og sola skinner gjennom, sånn at man ser solstrålene.
Inni granskogen så det nesten ut som det kunne være skogbrann lenger fram, men det var bare sola det også.
Litt refleks kunne det bli når man tok rett imot sola, men det må man nok regne med.
Kul maskin!
Enda mer tåkelagt på tur tilbake, nå var det blitt kjøligere.
Et lite edderkoppspinn i røsslyngen. Akkurat lys nok til at det gikk å fotografere.
Fotograf i solnedgang, på yttersida av Hadseløya - sett utover fra Taen.
Fuktig mark og sol, veldig fint.
Ut på tur, med kart og i hvert fall de første meterne også kompass.
Ganske stilig når det er litt disig og sola skinner gjennom, sånn at man ser solstrålene.
Inni granskogen så det nesten ut som det kunne være skogbrann lenger fram, men det var bare sola det også.
Litt refleks kunne det bli når man tok rett imot sola, men det må man nok regne med.
Kul maskin!
Enda mer tåkelagt på tur tilbake, nå var det blitt kjøligere.
Et lite edderkoppspinn i røsslyngen. Akkurat lys nok til at det gikk å fotografere.
Fotograf i solnedgang, på yttersida av Hadseløya - sett utover fra Taen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)