søndag 23. oktober 2016

Hagens siste krampetrekninger i år

Det har vært en lang og varm høst i år, akkurat som jeg planla. Egentlig planla jeg det allerede i fjor, men den kom et år forsinket. Det gjør at rosa William Baffin som vanligvis bare blomstrer i én, kraftig runde, har tatt seg en liten æresrunde nå.

I morges var det rim ute. Jeg sprang ut i det samme sola kom fram, for å få tatt bilder mens det både var lys og rim.

Det var lurt, for det var forskjellige saker og ting som var blitt kule i nattefrosten.

Denne her for eksempel, hadde fått et sånt gråslør. 

Den bittelille geraniumen blomstrer faktisk ennå såvidt. Beinhard tøffing.

Et lite blad hadde fått dekor.

Dette her også.

Geraniumen ikke bare blomstret, den sto jammen i knopp også. Som sagt – tøffing, han her.

Dette er intet mindre enn et høymoleblad – hvem skulle trodd at dét kunne være så stilig?

Høyt på strå!

Trærne har sluppet det meste av blader.

Staudene har ikke sluppet dem ennå, men noen har fått kul farge. 

Andre står like grønne ennå.

Dette er vel strengt tatt et ugress, men stilig med rim på den også.

Rosa moyesii-nype. De blir tøffe, men det er forbausende få tatt i betraktning hvor mange roser det var på den. Pussig.

Dette kan kanskje minne litt om en rose, men det er en bitteliten steinbedplante.

lørdag 22. oktober 2016

1 kg kirsebær – syltetøy

Kirsebær. Jeg har et kirsebærtre i sørveggen, og i år ga det en del kirsebær. I fjor ble det nesten ingenting så jeg gadd ikke å plukke, men året før ble det noen kilo. I år ble det ett (uten stein). Jeg trodde i grunnen at fuglene hadde spist det meste forlengst, men de har visst ikke vært interessert. De enste som var ødelagt så ut til å være tatt av frost eller sånt.

Jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre med dem, men rense dem må uansett gjøres så jeg startet med det. Litt gris å fjerne steinen, men det husket jeg heldigvis sånn at jeg tok på meg gummihansker før jeg begynte.

Det ble en del bær av det. Jeg bestemte meg for å lage syltetøy.

Som sagt – det blir en del gris. Det gikk bra nokså lenge, men til slutt eksploderte ett kirsebær. Like greit, så blir jeg NØDT til å kjøpe nye gardiner. Desse er jo direkte gyselige, og har alltid vært. Men jeg har lært meg å overse dem. Nå må de vekk.

Jeg tok potetmospressa og trykka bærene litt med. Så var det å finne oppskrift. Jeg fant ikke igjen den som jeg brukte for to år siden. Men jeg brukte sukkermengden de fleste så ut til å operere med (et halvkilo per kilo bær), hadde i noen vaniljestenger, en stjerneanis og en bit kanelstang.

Merk: Når det står at frysepulveret skal blandes med vanlig sukker før det has i, så er det med god grunn. Hvis man ikke gjør det, så blander det seg ikke skikkelig, men blir noen heslige klumper med tørt pulver inni.

Jeg plukket ut de fleste, men oppe til venstre her ser man en lys flekk - det er en sånn klump…

Men det ble ganske godt på smak, absolutt godkjent. Men ikke så krydret som den forrige varianten.