I morgen er det mars. Det var nå litt tidlig vår her, egentlig. MEN. Dette er en stær. I fugleboka står det at stæren evakuerer her om vinteren. Denne var her i dag. Siden det ikke er høst lenger, går jeg da ut ifra at det er blitt vår!

Forvirrende vær, flotte motiv

Tromsøpalme mot ubestemmelig himmel.

Det er ikke lenge siden jeg grynnet opp til drivhuset for å måke av taket, men det ligger bra med snø der igjen, allerede.

Blå himmel, svarte skyer - om hverandre. De mystiske sporene i snøen er skjæra, som sitter på bakken, dundrer opp i fuglematen (i leirkrukke hengende oppned) - bokstavelig talt (det dundrer inne når de treffer veggen). Kan ikke være mye mat igjen der nå.

Nesten nedsnødd frøstand. Tror dette har vært en sedum, men det ser jo nesten ut som et lite tre?

Inngangspartiet til marihønehuset er også nedsnødd nå. Huset står faktisk på en pinne...

Himmelflott

 Det er altså ikke mange skyer som er like...

Vi har fått snø!

Sol i snøvær kan bli fint bilde?

I utkanten av en eling, utsikt fra hagen. 

Regnmåleren har ikke regn å måle - og har havnet litt på skakke. 

 Frøkapsler i sol og snø.

Har ikke sjekket om noen har flyttet inn her... 

Med snøen kom også en kjøttmeis og fant fuglematen! Riktignok kom han etter at jeg hadde tatt dette bildet, men... Jeg sverger, han VAR her.

Oppimot Lamlitinden

Lamlitinden, høyeste på Hadseløya. En kjenning ville opp der på lørdag, og jeg kunne få bli med. Hmmm... Trodde formen var slapp, men tenkte å bli med inn dalen så jeg kunne få se opp skaret og veien videre i hvert fall. For på bildet i turlagsboka, er det mye av ruta man ikke ser. Det samme ifra veien, mye blir liggende bakom Sætertinden.

Jo nærmere Hadseløya jeg kom, jo mer mistenksom ble jeg. Det var nå mektig grått? Joda, etterhvert ble veien hvitaktig, og fnugg i lufta. Det snødde. Velvel, en kort tur er uansett bedre enn ingen tur, så vi stæsjet utstyret på oss og gikk innover dalen. Lamlitinden ER på dette bildet, du bare ser den ikke på grunn av snøen i lufta...

Det er fint å gå innover dalen. Vi startet på Teigan, langs en vei forbi Teiganvatnet opp til Jordvatnan. Her var en hel skråning med sånne kule issvuller, som ble ganske tøffe med dryss på. Kompaktkameraet klarte ikke helt å fange stemningen, men legg på litt fantasi så får du det opp... ;)

Etterhvert var det blitt ganske hvitt, men det er i stor grad bare et helt tynt dryss på barmark. Det klarnet opp, så her skimter vi Lamlitinden selv om det ligger en liten skydott igjen akkurat der oppe. Forbausende lite snø som lå igjen her oppover Gongskaret. (Sier turlagsboka at det heter, men finner det ikke igjen noen annen plass.) Men veldig greit å gå på, egentlig.

Ur. Det er masse sånn her ur, og inni ura en plass ligger Ørnfangarhula. Så den ikke. (Men lette heller ikke.)

Tanipa ser enda kulere ut fra baksiden.

Vips så var vi i Taskardet, og videre inn over det lille vatnet innerst før siste stigninga opp mot Lamlitinden. Hit hadde jeg jo egentlig ikke sett for meg å komme, men når jeg nå først var kommet hit... Så var det bare å rigge om til stegjern og sånt, for å traske opp skaren videre oppover...

Så ble gjort, og vi kom ganske greit opp. Men, så var det bare det at vi var ikke oppe selv om vi var oppe! Det var 114 meter igjen bort til sjølvaste toppen! Jeg ble forespeilet at vi først måtte noe ned her... Selv med sikringsutstyr fristet det meg ikke, kaldt var det og...

Og så skulle vi da bortover nedi her... på noe ganske bratt gressflategreier, videre bort på en travers! (Jeg liker som kjent IKKE traverser) Og hva som skjuler seg bakom her og er mesteparten av veien bort til toppen, hadde jeg bare i fantasien... Toppvarden er forresten den bittelille spissen imellom de to store spissene på bildet her.

Damen sa nei takk, nært nok for denne gang. Muligens hadde det gått fint å heller følge ryggen bortover, men det var noe sånn skavlgreier man måtte rett opp i så fall og så var det hva som var på baksiden... Og enda verre jeg måtte jo da NED samme skavl på tur tilbake.

Så - niks, det var bare å gå ned og det var like fint for da vi nådde bilene var det blitt helt mørkt og vi hadde hodelykter på halve veien ned. Så vi var nok så langt som det var meningen. Her er vi oppi skråninga, Tanipa til høyre med Gaukværøy og Litløya, og storhavet i bakgrunnen.

Det var altså egentlig ikke meningen jeg skulle oppover i det hele tatt, bare innover dalen. Men da hadde jeg gått glipp av denne fine utsikten som kom da det klarnet opp... Så det var nå bra formen var bedre enn fryktet. :) Så egentlig gikk jeg lenger enn langt, ikke bare nesten til topps. ;)

Observert på turen: én stykk ørn og én stykk rype.

Vetten

Ikke mye snø i marka i Bø. Det var litt skaresnø opp mot Vetten (midt i bildet), det siste stykket, men selv der var ikke hele marka dekket hvit. Fryktelig dårlig skiføre rett og slett, men veldig bra føre for føtter med fjellsko.

Første stopp er Losjehytta, her ligger det bok som man kan skrive seg inn i. Vanlig trimtur er opp hit for ganske mange, og så bare ned igjen like fort.

Men vi gikk videre, meningen var jo å komme seg opp på Vetten. Her er vi kommet et stykke lenger oppover, med utsikt til Gaukværøya. Stort veikryss her, man kunne visst gå både hit og dit. Noen merkelige skrivemåter på navn ute og gikk her, kanskje.

Her er høvelig siste stykket opp. Det er såpass med folk som går opp her at det var tråkket ganske isete og glatt så man måtte være forsiktig hvis man ikke skulle ende på ræv. Ifølge nyhetene var det faktisk ei som måtte hentes ned med mulig brukket bein der i dag. (Vel, nyheten er postet i dag samtidig som de skriver søndag, så jeg er ikke helt sikker på om det skjedde i dag eller sist helg...)

Oppe! Det skrives inn i bok i Vettenbua, mens sola skinner inn vinduene! (Mobilbilde) Noen har muligens gått sultne hjem, for det lå to appelsiner igjen der.

Flott utsikt ut vinduet, Møysalen i det fjeeerne.

Ut døra, videre bortover. Det går fint an å gå videre bort og opp her, eller videre bort og ned og bortover Spikarheia. Men det skulle vi ikke i dag.

Bare litt bort for å få tatt bilde av Vettenbua og sola! (Og for å være sikker på at man hadde vært på høyeste punktet...)

Litt isete ja, ikke rart folk ødelegger bein her. Sola i ferd med å gå ned.

Mye kul is på bekken som rant atmed skogsveien helt nederst også. Mye flott lysspill, kunne tatt mye stilige bilder her om jeg hadde hatt med stativ, antagelig. Men det var litt lite lys, egentlig.

- Og om jeg brukte blitzen, så ble det også ganske stilig, men på en litt annen måte!

Vi kom oss altså velberget både opp og ned. Grei tur å gå, selv om det er litt kjedelig med såpass trafikkerte plasser. Men vær altså obs på at det kan være litt glatt!

Klar for fugletelling

Til helga er det hagefugltelling! Nå tenkte jeg at jeg skulle være litt smart, og slenge ut litt ekstra mat noen dager før, sånn at kanskje noen flere stopper opp her for telling. Om det virker vil vise seg, men jeg har nå i hvert fall fylt på, så værsågod. :)

Skjæra satt allerede klar, antar det var "takk for maten" ho sa.

Milde himmel!

Mye flotte farger og mønstre på himmelen for tiden. Her er et lite knippe himmelbilder fra den siste uka eller så.

En tur ut i kulden

I dag var det kaldt. Rundt ti minus, og sånn. I byen. Inni dal og oppi fjell ble det nok neppe varmere, særlig med litt vind. Men det er vel derfor man har klær, så turen som ble planlagt en litt varmere søndag i går, gikk som tenkt. Som vanlig her gikk det gjennom et granplantefelt i starten. Gran er ikke så pent, så bedre å se oppover. Betydelig penere med sånn her himmel i bakgrunnen.

Litt lenger opp kom også sola fram. Den varmer ikke særlig ennå, men skinner fint. Litt før her kom det en kul fugl, men den var så rask at den ble ikke fotografert. Vet ikke hva det var for en, bare at det sannsynligvis var en rovfugl.

Enda litt lenger opp sto denne kule steinen, med rim på. Stilig. På nedtur så jeg en bæsj i samme område, som jeg ikke vet hvem som har laget. Teorien er røyskatt, men hvem vet. Det har jeg nemlig ikke sett før.

Rimet litt nærmere. Rim er fint.

Enda høyere, enda brattere. Flott føre, det er steinbeinhardt. Så man sitter liksom fast når man trår. Sjennialt. Er jo bedre med sånt føre enn sommerføre, jo.

Vet ikke hvorfor det alltid ser mindre bratt ut i virkeligheten. Muligens det bratte bare er i hodet mitt. I hvert fall var det sånn her steinurgreier, en sånn smal sak oppover, med bratt ned på begge sider. Vet ikke hva folk har oppi sånne områder å bestille.

Oppi høyden kom også vinden. Svinkaldt. Skikkelig. Ti minus nede, da kan man bare gjette hva det måtte være i sånne effektive grader i vinden her oppe i høyden. *Hutre* Berga meg på at jeg hadde ullgenser med hette jeg kunne dra opp. Kjempesmart! Og en dunjakke i sekken. Vottene skal kastes, de er ikke varme. Ikke i det hele tatt. Vitsen med votter er jo at de skal varme.

Litt sånne manetskyer gjorde sola kjempetøff!!! SE her da, så fint!

Oppe viste seg å ikke være oppe likevel. Det var oppe på en flate, men så var det liksom bortover denne spisse eggen bortover til toppen (Jubelbakktinden iflg. turlagsboka) her mot venstre...

... eller til den som er bortover her mot høyre. (Forsvasstinden, videre bortover blir Skata.) Ifølge kartene var man her på ingenting, men turlagsboka har klart å framskaffe en topp - Sæterfjelltinden, står vi på her - hurra! Da var vi litt oppe på et vis, i alle fall. :D

Men nei, sola var i ferd med å begynne på nedturen, og det var svinekaldt der oppe, så da virket retur samme vei som man kom opp mer fornuftig enn både høyre og venstre. Dessuten er jeg ikke videre begeistret for sånne smale egger som det der på bildene over.

Rumpeakebrettet lå igjen heime, men det var såpass bratt mange plasser nedover at aking på bukserumpa gikk fint. (Noen plasser var det alt for bratt også, best å se det litt an altså...)

Så, da vi var nesten kommet ned, gikk sola også ned, midt nedimellom fjellene her. Skikkelig stilig.

En annen litt stilig sak, vannflaska mi. Beviset på at det var skikkelig kaldt, den lå til og med oppi sekken. Fikk litt vann ut, men det var mest is oppi, skikkelig slush. Tøft!!! Nesten litt sånn ekspedisjon, jo. :)